Foto: Acholi smykke av papir
Nå forbereder jeg turen, og det blir veldig spennende, da vi lager en ny vri ved at vi skal arbeide sammen med kvinnene og utvikle 1000 kunstobjekter som skal selges i Norge. En skikkelig kulturell dialog som blir crossover og grensesprengende. Jeg aner ikke hva resultatet blir, så jeg senker derfor skuldrene og setter min lit til norske og ugandiske kvinner og til universet om at det kommer til å bli supert. Å slippe kontrollen og la seg flyte med er grunnleggende viktig, da møte med KERWDA kvinnene er å møte en helt annen kultur, tenking og estetisk forståelse. De er veldig gode håndverkere, så at noe positivt kommer ut av det, er jeg helt sikker på." Du er fortapt i det øyeblikket du vet hva resultatet vil bli.", sier maleren Juan Gris. Jeg elsker det innovative ved prosjektet, å ikke vite hva som kommer rundt neste sving. Det er min måte å ruse meg på. Da kribler det i kroppen min og jeg blir høy.
Det er mitt livs eventyr jeg er med på nå, noe som jeg aldri hadde trodd skulle bli slik da jeg satt hjemme i mors stue julen 2004 og så på TV at tsunamikatastrofen skjedde. "Nå glemmer de Afrika", tenkte jeg. Det var starten.
I FN februar 2005 møtte jeg min partner Joanita som inviterte meg til Uganda, og Dag Swanstrøm i Synnøve Finden sponset turen for meg, uten å skulle ha noe igjen. Pengene dekket turen og til å spleise med tre andre damer som var med på å kjøpe vår første ku: Miss Norway.
Kanskje startet det hele lenge før, da jeg som liten jente var med min snille bestemor på Sjømannsmisjonen på landet og kjøpte lodder til inntekt for sultne barn i Afrika.
Mvh
Bitten