De nye heltene i det 21. århundre.
Forfatter George Bernard Shaw har en gang sagt: "Det fornuftige mennesket tilpasser seg verden, den ufornuftige forsøker å skape sin egen.”
All endring er basert på mennesker med galskap og visjoner som ønsker å forandre, og det er derfor ganske logisk at blå kuer eksisterer.
Det er inspirerende å observere Barack Obama og hans mantra om: ”We need a change”. Vi tror på ham, fordi han kommuniserer noe som kommer fra hans indre, med oppriktighet og en klar visjon, og en genuin vilje til å hjelpe andre til å lykkes.
Han definerer seg selv som en endringsagent, og vårt indre trossystem logrer, fordi hele hans oppvekst og karriereforløp fra underdog og outsider til president har tvunget ham til utholdenhet, toleranse og en innbitt vilje til å fullføre et påbegynt løp. Hans kontakt med grasrota i USA har løftet ham frem, fordi mange kjenner seg kallet til å hjelpe ham med oppgaven.
Politikk handler om å tjene folket og imøtegå deres hverdags behov. Barack Obama er en politisk endringsagent som setter en ny standard for lederskap, der den grunnleggende verdien handler om å løfte de som er nederst.
De nye heltene vil være mennesker som Barack Obama som er opptatt av å dele, og som gir håp og snakker til folks hjerter og ikke til lommeboken om 3 % vekst i Brutto- nasjonalprodukt basert på lånefinansiert konsum.
Finanskrisen med sin drivkraft på grådighet, kynisme og mest mulig til "meg" , mangler totalt fokus på fellesskapet. For de som tjener penger på dette, og som påvirker individers livssituasjon for egen vinnings skyld, er dette uten tanke på moralsk ansvar.
Denne krisen kan ikke løses med "more of the same". Den må løses med en feminin tenkemåte, der det å dele, skape vinn-vinn og tjene andre blir viktige verdier.
Hva er sosialt entreprenørskap? En sosial entreprenør ser sosiale mangler eller behov, og driver business med en sosial målsetting. Mange viktige sosiale tiltak er etablert av sosiale entreprenører; Røde Kors, Redd Barna, Amnesty, Bellona, Norges Sanitetsforening og Grameen Bank er noen. Dette er en megatrend som mange ”doers” og kreative mennesker med brennende hjerter og pågangsmot vil bli med på. Det er ikke maksimering av profitt som står i fokus, men ønske om å få til en varig endring for mange mennesker som er nederst i pyramiden. Virkemidler fra forretningslivet tas i bruk for å løse utfordringene. Virksomhetene spenner fra non-profit til profit - baserte.
Sosiale entreprenører setter sine anstrengelser inn på de områder hvor myndigheter og frie markedskrefter ikke har klart å skape et godt nok tilbud for fattige og marginaliserte grupper. Sosiale entreprenører arbeider med miljøvern, mikrofinans, design, kunst, rus, vold, helse, og omsorg, barn, utdanning, arbeidsformidling, menneskehandel, fredsarbeid, byplanlegging og på en lang rekke andre felter. Sosiale entreprenører tar tak i de bakenforliggende årsaker til problemene i stedet for å behandle symptomer. De setter nye verdistandarder og gir håp og inspirasjon for mange mennesker.
Sosialt entreprenørskap er ikke outsourcing, privatisering av offentlig virksomhet, konkurranseutsetting, frivillighetsarbeid, markedspolitiske tiltak, gründervirksomhet eller noen form for utnyttelse av svakere grupper eller individers livssituasjon for egen vinnings skyld
Norske sosiale entreprenører I dag er det meste kjente ansiktet på sosialt entreprenørskap Muhammad Yunus, som fikk Nobels Fredspris i 2006 for sitt arbeid gjennom selskapet Grameen Bank. Selskapet gir små lån til kvinner i land som Bangladesh slik at de kan investere i produksjonsmidler og starte egen virksomhet. Grameen Bank fyller et tomrom som skapes der tradisjonelle investorer ikke ser potensialet. Motivasjonen bak en investering er derfor ulik den man ser i kapitalistiske vesten, der hovedmålet med en investering er å maksimere profitten for investoren.
Norske sosiale entreprenører som driver social business er Isandi, som kjøper varer fra Monkeybiz – prosjektet i Sør Afrika, Mer enn 350 kvinner skaffer seg inntekt gjennom produksjon av bla perle engler og barneleker laget av reprodusert materialer, og overskuddet fra prosjektet har ført til oppstart av et bo-kollektiv for hjemløse og voldsutsatte kvinner i Cape Town.
Klesdesignere som Leila Hafz bidrar til at fattige tekstilarbeidere i Nepal kan leve et verdig liv. Økopomorka driver landsbyutvikling med russiske kvinnebønder. Bedriften Vips kombinerer god design med et sosialt aspekt, Negledesigner Tone Lise Design hjelper kvinner ut av menneskehandel
Den norske varianten av Grameen Bank er Nettverkskreditt BA. Det er en låne - og nettverksordning rettet mot bedriftsetablerere, spesielt innvandrere med behov for nettverk, veileding og lån.
= Oslo er et partipolitisk uavhengig og reklamefritt gatemagasin som fungerer som et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte. Magasinet ble startet i juni 2005 etter en sosial forretningsmodell utviklet i USA og England.
=Oslo er et non-profit magasin, det vil si at magasinet ikke har gevinstkrevende eiere.
REHAB – piloten er et tilbud til rusmisbrukere. Bedriftene drives etter Ungt Entreprenørskaps konsept Studentbedrift. Dette innbærer at man i trygge rammer får en praktisk erfaring med bedriftsetablering slik at man i etterkant kan avgjøre om egenetablering kan være et alternativ til å søke jobb i det vanlige arbeidsmarkedet.
Lyk-z videoproduksjon arbeider med ungdom i Europa og sivilt mot ved hjelp av videoproduksjon.
Organisasjonen KREM arbeider med kreativitet og mangfold i arbeidslivet. De som kommer til KREM, får hjelp til å se livene sine utenfra, til å fokusere på hva de faktisk har maktet og oppnådd til tross for all motgang og hindringer. Og de får hjelp til å sette ord på drømmene sine
Mother Courage er en norsk bedrift som arbeider i partnerskap med 500 landsbykvinner på grasrot nivå i Uganda uten offentlig støtte. Målet er å inspirere kvinnene til entreprenørskap, nettverksarbeid og mikrofinans i et små-skala perspektiv. Mother Courage sitt nettverk skaffer midler til kuer, griser og høner, til etablering av butikk, og kjøp av land. Det bygges også opp en kvinnebank der kvinnene kan få små lån.
Hva har disse bedriftene til felles? Felles kjennetegn for flere av disse bedriftene/prosjektene er at det er kvinner som i utgangspunktet er gründere med praktisk erfaring, og som etter hvert har dreid sitt arbeid også mot det sosiale. ( dobbel bunnlinje ).
Sosiale entreprenører deler underliggende kjerneverdier basert på en klar oppfatning om at ethvert menneske har kapasitet til å medvirke på en meningsfull måte til økonomisk og sosial utvikling.
Siden media presenterer folk som tjener mye penger, jobber de fleste sosiale entreprenører i det stille uten å motta verken hyllest eller rikdom for sin innsats.
De er som Barack Obama indrestyrt, henter kraft og energi fra indre bilder. De har kjent på sin egen smerte og utviklet en empatisk evne for de som er nederst i pyramiden. De har en visjon om å endre verden, og ser nye løsninger på kjente problemer. De fleste befinner seg ofte utenfor det etablerte, i periferien. De tenker utenfor boksen.
De er modige, målbevisste, fryktløse, utviser stor viljestyrke og handlekraft, har et glødende engasjement, har stayerevne og nekter å gi opp troen på at de skal lykkes. De ønsker å være økonomisk selvgående, og beholde sin frihet, til tross for at de møter mye motstand på veien.
De er drevet av kjærlighet og ønske om å tjene andre mennesker. I det sørlige Afrika formuleres det på denne måten: ”Ubuntu”. Det kan oversettes med medmenneskelighet, eller: "Du er menneske gjennom andre mennesker." Eller for å sitere U2: "Sometimes you can't make it on your own”.
Modernisering av velferdsstaten trenger sosiale entreprenører Over 800.000 mennesker i arbeidsfør alder befinner seg utenfor arbeidslivet i Norge i dag. Disse menneskene er ikke registrerte som arbeidsledige, men går på attføring, er langtidssykemeldte eller lever av sosiale ytelser fra det offentlige.
Ingen av dem sulter, men de blir hver morgen minnet om at ingen trenger dem. Et godt liv avhenger av utfordringer og at andre har bruk for oss
Det gjeldet uføretrygdede, langtidsledige, attføringsklienter, rusmisbrukere, funksjonshemmede, psykisk syke, innvandrere etc. Alle mottar økonomiske ytelser fra staten, men mangler deltakelse i sosiale nettverk. Det fører til tap av selvverd og skaper økt innaktivitet og sykdom. At mange mennesker står utenfor verdiskapingsprosessen i rike Norge betyr at det er et stort ubrukt potensiale som ikke blir tatt ut til samfunnsnyttig tjeneste.
Det er nødvendig å hjelpe rusmisbrukere og andre marginaliserte grupper ut av klientrollen. Få dem til å konkretisere drømmer og mål, bygge nettverk, bevisstgjøre dem på egne talenter og ressurser, og styrke selvtilliten.
Vi må bort fra klienttankegangen og fokusere på ressursene hvert menneske har.
I Norge har vi tradisjon for å delegere sosialt ansvar til staten. Nav-reformen har så langt synliggjort hvilke utfordringer samfunnet står overfor.
En enorm offentlig sektor kan, som en stor bedrift, ikke alltid finne de beste løsningene, så her finnes det muligheter for sosiale entreprenører, både for
”profit” og ”non-profit”, til å starte organisasjoner og bedrifter innen for eksempel utdannelse, helse og omsorg.
Velferdsstaten må bruke de sosiale entreprenørene. Velferdsstaten må tenke nytt for å møte folks behov i et samfunn i endring. Dette dreier seg om arbeid på områder hvor verken myndighetene eller det frie marked har klart å skape tilbud av viktige varer og tjenester for de svakeste og fattigste i samfunnet.
Det er viktig å ha en god rehabilitering for mange grupper. Konsekvenser av mange år i for eksempel rusavhengighet eller psykiske problemer, er som oftest store sorte hull i CVen, mangel på relevant yrkeserfaring og dårlig selvbilde, noe som gjør at mange sliter med å få innpass i arbeidslivet.
Sosiale entreprenører er trenet til å utrette mer med færre ressurser og utforsker og benytter alle typer ressursmuligheter, selvfinansiering, lån, filantropiske tilskudd, offentlig støtte offentlige m.m.
Økonomi er en grunnstein for å komme i gang med konkrete prosjekter, lønn, holdnings skapende prosjekter og direkte tiltak til menneskene som trenger det.
De fleste innovasjoner tar mellom 3- 5 år for å bli bærekraftige
Det offentlige systemet ønsker i alt for sjelden grad et samarbeid eller å kjøpe tjenestene før man har arbeidet i flere år. Det er vanskelig å få støtte til sosiale prosjekter fra det offentlige, selv om tiltakene kan bidra til å skape endring for mange. For mye byråkrati og for lite risikovillighet gjør arbeidet vanskelig.
”Vær barmhjertig Herre, vis en særlig omsorg for de menneskene som er så logiske, praktiske og realistiske, at de forarges når noen kan tro at det finnes en liten blå ku”, er motto til Mother Courage sitt samarbeid med analfabeter i Uganda.
Gjennom tre års samarbeid har vi sett at de blå kuene finnes, at det umulige er mulig, at det handler om å bygge solidaritet og fellesskap for å skape en bedre verden.
