Tilpasningens pris

Tilpasningens pris
Som innovatør med lang fartstid i mellomrommet mellom næringsliv, det offentlige, politikere og det sivile samfunn har jeg alltid undret meg over hva som må til for å passe inn. Å være samfunnsentreprenør betyr at du ønsker å løse en samfunnsutfordring på en innovativ måte. Mitt engasjement har vært knyttet til kvinner og entreprenørskap, deres manglende evne til å bli sett og verdsatt som viktige bidragsytere til samfunnet, enten i Norge eller i Afrika. For å forstå hvordan ulike kulturer behandler sine kvinner, har jeg vandret fra rike Norge til Russland, Kina for så å havne på bunnen av fattigdomspyramiden i Afrika. Alle steder har gjennomgangstonen vært den samme. Du er mindre verdt. Maskulinitet og vekst er den kulturelle koden. Etter hvert kommer der flere marginaliserte grupper inn på arenaen som blir fanget i det samme mønsteret.

Politikernes rolle
Jeg vet ikke hvor mange møter og konferanser jeg har hatt med utallige politikere, som er de som lager rammebetingelser både for et innovativt næringsliv og en god velferdsstat. Bedt de om å åpne seminarer, være vertskap på workhops, holde innlegg om tema, bli sitert i pressemeldinger i både inn- og utland. Og det er noen velvillige og hyggelige politikersjeler der ute. Men de har alltid dårlig tid, har mange andre avtaler, og får derfor ikke alltid med seg hva som berører folk. I etterkant erfarer jeg at fint lite skjer. Det er som å slå inn åpne dører. Likevel har jeg i alle år fortsatt å pushe på i den tro at det virker.


En mur av støtteordninger
Jeg har så absolutt «been there, done it» med å tro at det er mulig å søke om penger til mitt prosjekt. Har ikke tall på hvor mange søknader jeg har skrevet i den tro at kanskje jeg lykkes denne gangen.
Prøver du deg, kan du risikere å bli sendt i en runddans mellom departementer, offentlige støtteordninger, programmer og tilskudd som ”ikke passer helt ”. Det er feilt kjønn, feil adresse, feil bransje, feilt tema, feilt marked, feilt virkeområde, feilt tidspunkt osv. Saksbehandlingstiden er langdryg, og er du heldig og får et tilskudd, er beløpet marginalt og det tar evigheter før pengene utbetales. Og du må revidere og rapportere på lik linje med en stor bedrift. Som enkeltpersonforetak er det nærmest umulig å få støtte.

Velkommen til mangfold?
I feltet sosialt entreprenørskap som er nytt i Norge kan vi nå se en retning der det offentlige rammer inn sine virkemidler ved at det ikke skal gis til ENKperson eller til «For profit», uansett hvilken målsetting prosjektet har. Damvad har avgitt en rapport til Nærings og handelsdepartementet og Nettverk for Sosialt Entreprenørskap har levert Handlingsplanen "Stemmer fra grasrota" til Arbeidsdepartementet og Næringsdepartmentet om sosialt entreprenørskap. «Finland, definerte feltet for tidlig, og har måttet jobbe mye med å åpne opp igjen - for å vise at SE er mer enn det den definisjonen de laget virkemidler etter sa. Håper ikke man går i samme felle her, skriver PHD kandidat Eline Synneva Lorentzen Ingstad på facebook.
Det offentlige har et ekstremt behov for å ramme inn og putte ting i bokser. Paradokset er at innovatører lar seg ikke dytte inn i en boks. De får åndenød av det, de føler seg vingeklippet. Social innovasjon er et cross - over fenomen, og lar seg derfor ikke bli puttet i bokser.

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv
Jeg har alltid hatt mitt ståsted blant marginaliserte grupper fordi veien ut av min egen krenkelse har gjort at jeg ikke kan tåle urettferdighet. Jeg tror på at SE feltet har en verdi dersom det får være åpent og mangfoldig med alle de forskjelligheter og motiver folk har for å definere seg inn i det med et verdi sett som betyr å gjøre noe godt for andre som ikke har de samme muligheter som du har. Derfor har jeg siden 2008 sammen med andre brukt veldig mye tid og ressurser på å sette feltet på dagsorden i Norge ved etablering av nettverk, boklansering, opplæringsprogram og en handlingsplan.

Maktkonsentrasjon
Veien til suksess går gjennom nettverk, heter det seg. I disse dager kan vi se hvordan statsråder bevilger penger via vennskap. Det er en uting som svekker demokratiet. Vi må ha et sivilsamfunn som kan kritisere maktsystemene uavhengig av vennskap og kjennskap. For mye konkurranse og konsentrasjon av Top Down- makt opprører meg. Jeg har en genuin tro på at det er viktig å utvikle et fellesskap vedr tema, og å gi noen innspill til politikere og maktpersoner om at ting må gjøres annerledes, slik at verden blir et bedre sted for flere enn oss selv. Den veien er lang, men noen må tråkke opp en løype slik at andre kan gå med litt lettere bagasje.
Det kan kun gjøres ved å skape en bevegelse av likesinnede.


Fra trygghet til frihet
Min egen vei som innovatør handler om veien til indre frihet. Det er ikke logisk å tro at det offentlige vil ligge i forkant med å åpne opp for nye løsninger på 1-2-3. Det tar lang tid. Men det som må forventes er at de satser på et mangfold. Vårt virkemiddelapparat prioriterer strømlinjeformede foretak, som er god på tilpasning. Og all erfaring viser at det er ikke disse som forandrer verden.
Derfor er det selvråderetten som lokker. Det å være sin egen herre, å kunne velge å følge sin drøm, uavhengig av slanter fra det offentlige.

«Det finnes et utall antall mengder definisjoner på hva sosialt entreprenørskap er. Alle prøver å lete etter den optimale riktige som kan puttes inn i en boks/bok. Glem det. Det er DU som bestemmer hva som er riktig for deg. Her presenterer vi 58 mennesker som definerer SIN versjon. Mangler din, kan du skrive den på FB. Mangfold vinner!

1. "Sosiale entreprenører ser muligheter der andre ser problemer". Wenche Wærner

2. ”Tenk å få mulegheit til å skapa eit levebrød av å gjera gode gjerningar! Eg brenn for å bruka kjøpekrafta vår til å gjera noko for andre. Takk til alle sosiale entreprenører som har inspirert meg.” Vigdis Jordal

3. ”Sosialt Entreprenørskap handler om empowerment; myndiggjøring av meg selv og utsatte grupper – det handler om kampen mot fattigdom på alle nivåer. Sosialt Entreprenørskap gir meg muligheter til å bruke min kreativitet og evne til å tenke utenfor boksen for å finne nye løsninger. Sosialt Entreprenørskap er meningsfylt, grenseløst og demokratiserende…………….” Vanja Dietrichson

4. ” SE er når man ser et sosialt problem som man brenner for å løse, og søker å finne en økonomisk modell som kan få det til å bære seg. Det som engasjerer er det at man brenner for noe, og synes at det er så viktig at en ofrer økonomisk stabilitet”. Trude Sletteland

5. ”SE skaper verdier. For entreprenøren, som får gevinst i form av et meningsfylt liv. For saken entreprenøren brenner for: det være seg helse, miljø, fattigdomsbekjempelse eller andre viktige felt. For samfunnet i sin helhet, som nyter godt av humane, bærekraftige løsninger på dagens ” Trude Kolaas

6. «Har jo endelig funnet min rette hylle i livet:
1: Drive eget (som gir en helt spesiell motivasjon og glede)
2: Samfunnsnyttig arbeid (som også gir en helt spesiell motivasjon og livsglede ) ”utfordringer, med virkning over tid.” Tor Sandnes

7. ”Empower people! Gjøre en forskjell. Change for better global life quality.” Tone Granaas

8. "Det å bygge virksomheter i Afrika som er bærekraftige på alle områder fører til varig endring, og gir innbyggerne mulighet til å påvirke sin egen hverdag på en ny måte. Sosialt Entreprenørskap gir meg muligheten til å ta tak i problemstillinger der staten og samfunnet svikter" Svein Mork Dahl

9. ”Vil skape virksomhet som bryter rammer, forener kunnskap, forløser livsglede og skaperkraft der dette ligger skjult hos mennesker som ” har gått seg fast ” – Nav brukere etc.” Solveig Kristiansen

10. ” Hvordan vi alle kan bli bedre ved å jobbe sammen: næringslivet, det frivillige og det offentlige.” Solveig Foster-Pilkington

11. ”Både fordi jeg ser mange skadevirkninger av forretningsdrift som er usosial, og fordi det myldrer av uløste problemer som trenger at noen tar initiativ. Rent frivillig arbeid kan føre til utbrenning og misbruk av mennesker. Det er nødvendig å få noe igjen for innsatsen. Å se at mennesker blomstrer opp og lykkes med sine liv gir livsglede og opplevelse av mening som ren inntekt ikke kan gi.” Sigrid Marie Refsum

12. ” Spør ikke hvordan kan jeg tjene penger? Spør heller hva kan jeg gjøre for andre?” Peder Giertsen

13. ”Sosialt entreprenørskap samler folk som tenker likt, men gjør forskjellige ting.” Mona Dotset

14. ”You do business in order to solve social problems. You solve social problems by doing business. The business is the solution.” The Social Entrepreneur Revolution, Martin Clark. Merete Grimeland

15. ” Arbeider for å etablere et senter for sosialt entreprenørskap i Oslo.” Mathias Storm Michelsen

16. ”Alle kan gjøre en forskjell. Alle er i besittelse av unike egenskaper og skjulte talenter. Sosialt entreprenørskap er en helt fantastisk måte å få dette frem på. Det gir muligheten til alle de som kanskje ikke ellers ville fått den.” Marius Kvamme Tollefsen

17. ”Sosialt entreprenørskap er den nødvendige, nye vinden som finner nye løsninger på eksisterende utfordringer som angår mange. En sosial entreprenør tror på enkeltmennesket, dets ressurser og påvirkningskraft”. Maria Gjerpe

18. ”Ikke la oss undervurdere den makten hver og en av oss har til å forandre verden for noen, og ikke la oss være redd for å forsøke" Michelle Obama. Line Heggelund

19. ”At mennesker kan realisere sine drømmer og derigjennom gjøre livet bedre for mange andre.” Lars Hektoen

20. «Sosialt entreprenørskap er viktig bidrag til global humanisering» Kristel Helene Brandser

21. ” Skape verdi, engasjement og bidra til samfunnets utvikling.” Katerina Zakrevskaya

22. “ Sosialt entreprenørskap hjelper folk til å få et bedre liv”. Anne Napastaa

23. ”I dagens vestlige samfunn er det stort sett materialismen i fokus. Sosialt entreprenørskap setter mennesket i fokus igjen, og den mangfoldige humankapitalen kommer frem. Det er dette vi trenger i dag, både i yrkessammenheng og i hverdagen”. Jeanette Ovesen Strand

24. ”Sosialt entreprenørskap er å våge å følge hjertet av sine dypeste drømmer, små og store, og aldri gi opp uansett hvor lang tid det tar. Og dele med andre dette magiske som en har funnet.” Beate R. Zahl

25. ” Jeg digger at entreprenørskap også kan sette fokus på annet enn økonomisk gevinst! Sosialt entreprenørskap gir andre verdier tilbake til entreprenøren”. Ellen Agnete Krageberg

26. ”Sosialt entreprenørskap handler om å kunne gjøre gode endringer, ofte med små, men smarte grep og lite midler. Allikevel kan innovasjonen generere enormt, både målbart og ikke; f.eks. menneskers engasjement og lykke ”. Else Jorunn Tovshus

27. ”Muligheter til å utvikle ressurser og muligheter hos det enkelte mennesket og den gruppen de er en del av slik at de får et grunnlag for å utvikle en håndterbar tilværelse i fremtiden uten å være avhengig av andres snevre rammebetingelser. På den måten utvikler jeg også meg og mine muligheter.” Hein Stavlund

28. ” Det å målrettet kunne gå inn for å løse utfordringer uten å måtte forholde seg til metoder som ikke virker. Og det å bruke sin egen kompetanse til å få barn og unge til å føle mestring via samarbeid.” Glenn Andersen

29. ”Sosialt entreprenørskap handler om å gjøre hverdagen litt bedre for noen mennesker. Som arbeidsgiver i Afrika kaller jeg det hjelp til selvhjelp. Som arbeidsgiver i Norge kaller jeg det vinn/vinn.” Jenfrid Stellberg

30. " Jeg håper at vi med hjelp av sosialt entreprenørskap kan skape muligheter for oss selv og andre som har kompetanse som ikke nødvendigvis faller inn under de offentlig godkjente opplest og vedtatte kriterier." Kari Drageset

31. ”Sosial Entreprenørskap oppfordrer meg til å forene hele meg med det jeg elsker...... å transformere alt jeg har opplevd, å kombinere det med alt jeg har lært og å gi det tilbake på en lett, leken og kreativ måte med dypere mening.» Anna Perry

32. ”Sosialt entreprenørskap handler om å få gjort det du kan. Å gjøre noe, er bedre enn ingenting.” Birgit Løitegaard

33. ”Sosialt entreprenørskap ivaretar menneskers verdighet og styrker vår menneskelighet. Sosialt entreprenørskap gir alle mulighet til å bidra og gir mening.” Elisabeth Rønnevig

34. «Sosialt entreprenørskap for meg er å legge til rette for at skaperkraft og kreativitet kan forandre livssituasjoner og skape mer glede i livet» Unni Beate Sekkesæter

35. ”Det som engasjerer meg ved sosialt entreprenørskap er viljen til nytenking, brobygging og utvikling på tvers av privat, offentlig og frivillig sektor. Dessuten er det fantastisk å våge å gå ut av komfortsonen og danse med det ukjente!” Cathrine Søberg

36. "I have an unwavering belief in the capacity of all people to contribute to social development. Social entrepreneurship is for me the passion to make it happen." Helen Nadia Bakos

37. ” Sosiale entreprenører er mennesker som har erfart urettferdighet og som ønsker å bidra til å fjerne denne urettferdigheten.” Niels Jørgen Andersen

38. ”Det er en demokratisk prosess hvor deltakerperspektivet er vesentlig i det å ta ansvar for å utvikle samfunnet til et bedre sted å være for flere. En kraft eller bevegelse som bidrar til fornyelse av demokratiet og samfunnet generelt”. Erik Bjerke

39. «Sosialt entreprenørskap engasjerer meg fordi det tenner lys i øyne som ellers ville vært mørke, fordi det gir håp i et hjerte som ellers ville vært tomt og fordi det er når mennesker får slippe til at det skapes vekst.» Alexander Berg Jr.

40. ”For meg er SE muligheten til å skape noe sammen med andre. Sosial interaksjon er helt avgjørende for at endring skal kunne skje. Jeg ønsker å jobbe sammen med de som har mindre mulighet til å få gjennomføre sin drømmer.” Arvild Bruun

41. ” Å arbeide med sosialt entreprenørskap og Empowerment, med hjelp til selvhjelp gjør livet mitt STØRRE OG RIKERE” Bitten Schei

42. Fram Larvik Fotball: ” Vi skal være mer enn en fotballklubb.” Bjørn – Erik Bjørnstad

43. ” Jeg er opptatt av å bidra til at flere kjenner til og har hørt om sosialt entreprenørskap. Hva er det? Variasjon i utdanningen.” Brita Børve

44. ”SE handler om å være i kontinuerlig endring. Det er et endringsarbeide som går fra innsiden og ut, og fra et bottom – up arbeid utenfor deg selv. Samtidig.” Camilo Heredia

45. Hjertearbeid! Emilie Dalen

46. ”Sosialt entreprenørskap er spennende fordi det er i stand til å ta livet av myten om at alle tiltak som hjelper folk til bedre liv må være fullfinansiert av det offentlige.” Chris Klemmetvold

47. ” SE engasjerer meg fordi det tar utgangspunkt i å se den enkelte med de talentene og mulighetene de har. Det er ikke alltid mye som skal til for å skape store, betydningsfulle endringer for mennesker. Det handler om å få tak i livsmot og livskraft, og legge til rette for mestring.” Cecilie Verde

48. ” Det är en personlig utmaning att bevisa att det går att göra framgångsrika affärer genom att fokusera på människors välmåeende , maximering av samhällsnytta.” Darko Rackovic

49. ” Det føles godt å hjelpe andre. Min drivkraft er å få andre til å se sin. Min selvrealisering er avhengig av andres. Intuitivt løses sosiale utfordringer best av de som har et brennende driv og engasjement investert i en idè de har tro på. Sammen blir vi sterkere.” Eirik Rustad
50. ”Sosialt entreprenørskap gir rom og tydeliggjør all den verdiskaping som faktisk skjer, men som ikke fanges opp av nåtidens økonomiske teorier og modeller.” Elisabeth Fosseli Olsen

51. ” Annerledes tanker krever annerledes rom.” Eirik Bo Berg

52. ” Kultur er en forløsende kraft i møter mellom mennesker. Brukt på riktig måte, kan du nå inn til mennesker.” Gøril Songvoll

53. ” Ønsker å være med på å skape et positivt treffsted for glade budskap og gode energier. Et sted for mennesker utenfor arbeidslivet. F.eks NAV brukere, skape nettverk. Fokus på kropp/sjel helhetlig- meditasjon, selvutvikling, mosjon, sunn mat. Aktiviteter på dagtid. Et trygt og positivt møtested som er utviklende.” N.N

54. ”SE handler om å få satt viktige ideer ut i livet i samarbeid med andre – uten å bruke for lang tid. Å se menneskene – få til handling – få til kreativitet. Få frem mestring og glede over å gjøre det man kan og vil. Finne nye løsninger. Alle har noe å bidra med. Alle har noe å lære.” Heidi Reif

55. ” Vi kan! Vi vil! Jeg også!” Ingebjørg Slettahjell Nango

56. ”SE er for meg å bruke sin fagkompetanse til et samfunnsnyttig formål – der ”impact” er hovedformål og ikke kun profitt.” Inger Nygaard

57. ” Å bruke sin livserfaring, ofte dyrekjøpt, som har ført med seg egenutvikling og bidratt til en ny retning i livet, til å skape noe for å hjelpe andre til et bedre liv.” Jorunn Flaata

58. ”Sosialt entreprenørskap skaper balanse. Mellom fattig og rik, mellom stor og liten, mellom de som alltid blir hørt og de som ikke blir hørt, mellom de skoleflinke og de som ikke får det riktig til. Balanse i kommunikasjon mellom de som bestemmer og de som har noe å melde". Ingeborg Lykset

Supporting vulnerable girls Is a joint responsibility

Esther Nalule, Uganda

Why the girl child?
Women are the mothers of the nation but little attention has been focused on the girl child. We must appreciate that nurturing and guiding young people is laying the foundation for a happier and better future for the country thus there is need to guide young girls and mothers in order to positively prepare them for their future roles in society as a means of back stopping the currently problems that women are facing in our societies.

When there is lack of guidance for girls they may end uploosing interest in their careers and preferring early pregnancies and marriages exposing them to the risk of HIV .

When girls are not guided they have to rely on their own initiative and whatever they learn from their friends and school mates they therefore undergo a great deal of emotional stress and strain caused by a variety of reasons.

In order to ensure that girls in school and out of school and young mothers are not diverted from pursuing their goals there is need to train them in the following areas:
• life skills
• human rights awareness among women and girls
• sexual reproductive health
• self reliance and economic empowerment

Traditionally girls have been brought up to believe that they are inferior to boys this was brought about by the traditional belief that women are inferior to men as a result female education has lagged behind that of male ,this situation has contributed to the fact that their are fewer women in key positions of responsibility and of high social status.

There is need to create awareness for girls to realise their potentials they need to be helped to make informed decisions.

Target age group (15-25 years)

Action taken so far
A base line survey an inception meeting was carried out in Masuulita together with the group leaders and the outcome yielded positive results parents showed concerning the matter at hand and promised to avail us with the material and moral support they can afford.

Findings
Many of these young girls live in the poorest communities and the HIV/AIDS epidemic is pushing them into deeper poverty.

Some of the situations that make young girls vulnerable are
• Poverty and lack of essential needs
• Early marriages leading to early child birth and dependency
• Orphans without key persons responsible for their developments
• Violence against women and girls which encompasses physical and psychological violence occurring in the family including sexual abuse of female children in households.

Planned activities
• To involve the group members, parents and the young people in programme planning , implementation and evaluation.
• To do out reaches to target the different categories of young girls this will be done with the help of group members and community local leaders in public places
• To use local radio programmes if funds are available this can effectively work to mobilize both parental support for sexual reproductive health services and spreading the gospel about the trainings to young girls, If in the local language then it will pull more of the out of school and more so the females
• To make use of the existing youth groups in the communities tell them of our existence and do out reaches to these groups.

Challenges
• Conflicting social and cultural values of adolescents and adults resulting from different life orientation.
• Limited resources , lack of both human and material resources can hamper the progress of the approach making it impossible to access
• Youth in remote areas in and out of school.
• The willingness of the youth to be involved in issues that affect them versus limited resources .
• Hostile environment to the provision of sexual reproductive health information and services to young people.
• Inadquate involvement of parents in promoting youth services.

Expected out come
By the end of the trainings;
Participants will be able to establish their own small businesses to sustain them selves and to make well informed decisions for their lives.

Best regards from Esther Nalule

naluleesther@yahoo.com

Small is Great – small scale business i bekjempelse av fattigdom

Kvinner eier 1% av verdens kapital og eiendom.
Kvinner eier 10 % av verdens inntekter
Kvinner utfører 2/3 av verdens arbeid

Kampen mot fattigdom
er den viktigste menneskelige kampen i vår tid. Mer enn 1 milliard mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom i verden. Når vi snakker om virkelig fattigdom er det snakk om at dine barn ikke kan gå på skole og du vet ikke hva du får å spise i morgen. Det er her snakk om ren overlevelse. Det Afrikanske kontinent er båret oppe av kvinnene som tar ansvar for sine barn. Kvinner lider mest, eier minst, spiser mindre og arbeider hardest. Hvordan kan vi bidra til at disse får et bedre liv?

Small is Great
baserer seg på nettverk av enkeltpersoner/organisasjoner i Norge som knytter partnerskap med lokalsamfunn i Uganda. Det er enkeltmennesker som forandrer verden, ved å ha mot til å realisere sine drømmer til fellesskapets beste. Aktivisme er for oss en viktig strategi. Vi er inne i et nytt paradigme, der tradisjonell bistand vil bli supplert av enkeltmennesker som bestemmer seg for å gjøre noe selv. Small is Great er nettverk mellom kvinner i Nord og Sør. (med adgang for menn) Søstersolidaritet handler om å hjelpe Afrikanske kvinner på deres vei til et bedre liv, fri fra undertrykking. Vi har felles interesser i dette.

Kvinner på landsbygda
utgjør flertallet av befolkningen i Uganda og ellers i Afrika, og er det største potensialet for økonomisk vekst. Men de er utsatt for kulturell undertrykking som hindrer dem å delta i en utvikling. De er eiendoms- og arveløse, har ingen tilgang til høyere utdanning, og til å delta i de politiske beslutningsprosessene. Fødes du som jente, er du ingenting verdt.
Dette er kvinner som eier ingenting, som behandles som kveg. De er analfabeter som ikke får tilgang til utdanning fordi de er fødemaskiner, som utsettes for trusler og vold av ektemenn eller andre. Som smittes av HIV av sine ektemenn. Som tar seg av egne og andres barn, dyrker mat og sørger for at familien overlever. Å bryte fattigdomssirkelen er nærmest umulig.

Selvberging
med nettverk og støtte fra kvinne til kvinne – med hjelp til selvhjelp på områder som er viktig for utvikling av menneskerettigheter i et lavt utviklet land som Uganda blir nødvendig. Viktige temaer er kvinner, kjønn og politikk, kvinner og media, hersketeknikker, nettverksbygging, entreprenørskap, bærekraft til bedriftsutvikling, økonomisk styring og enkel forretningsdrift.

"Gladys Nantumbe fra Wampewo har 5 barn som hun betaler skolepenger for gjennom sin lille bedrift. Hun fikk 2 griser fra Norge som har formert seg og blitt mange. Hun lånte litt penger fra vår mikrofinansbank, og har startet opp bedrift som griseslakter."


Skal Afrikas kvinner komme seg ut av fattigdommen, trenger de assistanse i form av partnerskap, nettverk og såkornkapital fra Norge. Kvinnebevegelsens metoder og engasjement i Norge i dialog med de som er nederst i fattigdomspyramiden kan gjøre en forskjell dersom det kanaliseres gjennom å utvikle evnen til entreprenørskap og selvberging.


Hjelp til selvhjelp
I de siste årene er det vokst frem en rekke sosiale bedrifter i Norge som arbeider i partnerskap med lokalsamfunn i Afrika. Felles er at de ikke “gir folk fisk”, men de “lærer folk å fiske”. Mother Courage sammen med nettverket Small is Great er en av disse organisasjonene.
De henvender seg til kvinnene, er praktisk organisert og beveger seg på grasrotnivå. De yter hjelp til selvhjelp. Ingen av de passer inn i den norske bistandslogikken, og mottar derfor ingen starthjelp fra staten.

"Fatya Wasajja som fikk 4 hønekyllinger, og nå er de mangedoblet til barn og barnebarn.Hun har nå 5 store høner, som har 30 høner igjen som igjen har 50 hønekyllingerVår partner Joan Sitenda får som takk ei høne og en hane slik at hun kan starte sitt eget prosjekt."


Economical Empowerment
Det er det interaktive og relasjonelle samarbeidet som er viktigst, ikke pengene. Men små kroner kan det utrettes store endringer om pengene går direkte til enkeltpersoner og småbedrifter. De arbeider på personnivå. Dette skiller slike samarbeidsprosjekter fra vanlig bistand.
Vårt initiativ har siden oppstarten i 2005 vært organisert som et nettverk, der enkeltpersoner og organisasjoner/grupperinger i Norge har engasjert seg og involvert seg etter evne med enkeltpersoner og NGOer i lokalsamfunn i Uganda. Det sentrale navet er Mother Courage ved Bitten Schei og Joan Sitenda i KERWDA – Uganda. Disse to hjelper til med formidling av givergleden og aktivitetene på tvers av landegrensene.
Målet er å bekjempe fattigdom ved å satse på small scale business. Det er delt ut over 70 kuer og 1000 griser til nå. Videre er det bygget grisehus, mikrobank, spareordninger, etablert sømskole for Drop Outs, og mye mer. Samt at det også vært avholdt 4 samlinger á 4 dager med 35 NGO er fra hele Uganda. Kompetanse, nettverk og kapital i form av kuer og griser, etc er fundamentet i vårt arbeid.

"8 kvinnegrupper har mottatt tilsammen 131 griser fra vårt prosjekt, gitt av Mother Courage sitt nettverk det siste året. Disse har tilsammen produsert 886 griser. Det er i snitt 6 griser pr purke.’
En grisunge går tilbake til en grisebank når grisene får sitt første kull"

Lokalt engasjement og eierskap
Aktivister på grasrotnivå må arbeide utenom-parlamentarisk med nettverk inn i maktens korridorer, de må puste beslutningstakerne i nakken og få de til å opprettholde fokus. Demokratibygging oppnås ikke gjennom korrupte politikeres spill om makt og posisjoner. Den viktigste forutsetning for en bærekraftig utvikling av det sivile samfunn, er lokalt engasjement og eierskap. Medlemmer i nettverket i Norge er over 2000. Medlemmer i nettverket i Uganda: 35 organisasjoner som representerer 5000 kvinner.
Det er få faste givere. Penger samles inn på svært varierende måter. Det meste samles inn gjennom happeninger som loppesirkus, kunstauksjoner, middager, eventer, lotterier, og noe salg av varer som våre kontakter i Uganda har produsert. Det formidles også gavebrev på kuer, griser, høner og symaskiner, opplæringsplasser, fadderordning med mer. Det samles også inn penger gjennom sosiale medier til konkrete prosjekter som penger til såkorn eller opplæring.

Mangfold
Nettverket både i Uganda og Norge består av både de som har årelang erfaring med prosjektarbeid og bistand til de som nettopp har blitt med og bare er med som bidragsytere på den økonomiske siden. Nettverket er mangfoldig, og i Norge innehar nettverket kompetanse innen de fleste samfunnsområder. Det viktigste er at de som ønsker å være med å bli kjent med Uganda og bistandsarbeidet, kan bli med på noen av de turene som organiseres, to ganger i løpet av året. Slik utvider vi hele tiden basen av folk som kan og vil være med å gjøre noe – direkte fra kvinne til kvinne.
Kobling av norske partnere til ulike kvinnegruppene
Det er en flat struktur i nettverket, den som vil gjøre noe for seg og sin partner gjør dette på eget initiativ. Dessuten inviteres alle til diskusjoner på mulige prosjekt og prioriteringer gjennom digitale medier.
Partnerskapets rolle er å være samtalepartner, mentor og investor. Det er opp til hver enkelt partner hvor mye tid og ressurser som hun/han ønsker å bruke i partnerskapet. Kommunikasjonen foregår via sms, email, web og andre sosiale kanaler. Vi prøver å hjelpe hverandre, informere og inspirere.

Kvinners behov
Fundamentet er byggingen av kvinnegrupper i ”small scale business in local networks” som hele tiden er praktiske og grunnfestet i kvinners hverdag og behov, og som har kontakt med andre landsbyer. Entreprenørskap og selvberging er fundamentet for at kvinner skal kunne brødfø seg selv på landsbygda. Det åpner også veien til bevisstgjøring om demokrati- og aktivisme arbeid.
Grasrotkvinnene på landsbygda i Uganda arbeider for å bekjempe fattigdom, HIV og bedring av kvinners og foreldreløse barns vilkår. Men forståelsen av å bygge nettverk utenfor sin egen gruppe er ikke tilstede. Det kan vi kvinner som har kjempet en kamp i likestillingens navn i Norge hjelpe til med.

Du kan gjøre en forskjell
Enkeltmennesker kan gjøre en stor forskjell, ved å arbeide direkte i partnerskap med fattige kvinner på grasrota. Vi tror at små kroner kan utrette store endringer om pengene går direkte til de som trenger det, og ikke via korrupte systemer.
Nettverket Small is Great skaffer midler til kuer, griser og høner, kjøp av land, bygging av grisehus, og opplæring i etablering. Og det arbeides med å bygge nettverk og trene andre grasrotprosjekter i demokrati og aktivisme.
Samarbeidet er basert på grunntanken om hvordan hjelp- til selvhjelp i et partnerskap mellom sosiale entreprenører i Norge og Ugandiske grasrotkvinner på landsbygda kan skape verdier. Nedenfra - og opp strategier kan gi fattige muligheter til å løfte seg selv ut av fattigdommen og bli selvgående dersom de blir gitt en mulighet fra oss i Vesten. En mulighet i form av ei ku, en gris eller et lite lån, og at de blir sett.


"Kudikt:
This is a cow poem.
What can we do to help?
We know how with a cow.
The family gets milk
to sell and drink
So buy a cow now.
A cow can change the world"
Hilde Magnusson

Avdeling for selvskryt

I dag er det tid for selvskryt. Avdelingen er ikke ofte i lyset. Pleier å la den ligge i skyggen. I frykt for å fremstå som selvgod og egoistisk. Men jeg tror det er nødvendig å pusse støvet av gjenglemte egenskaper. Vi har alle behov for bekreftelse. For mange som ikke ble sett som barn, søker vi resten av livet etter å bli sett. Jeg er en av disse. Kanskje er det min kraftfulle mor som står bak. Hun ville helst ha meg inn i firkanten, med fast jobb, pensjon, pen drakt og høye hæler. I stedet fikk hun en datter med flagrende gevanter, overvektig, og uten fast jobb. Som lignet mer på sin artistiske far.

For oss som vokste opp på femti tallet var drømmen om trygge rammer særdeles viktig, da mine foreldre så vidt overlevde krigen og måtte bygge seg opp fra null, i skyggen av krigens traumer og elendighet. Min mor fikk en annen datter. Jeg har vært min egen sjef nesten hele min yrkeskarriere, bortsett fra et tiår med fast ansettelse i et reklamebyrå og som høgskolelektor på åttitallet. Da var min mor happy.

Vi betaler alle en pris for våre valg. Når vi velger noe fremfor noe annet, så velger vi bort noe. Jeg valgte bort ytre trygghet i form av materielle verdier og forutsigbare rammer. Jeg har alltid fulgt drømmene mine. Det har ført meg rundt i verden og på mange eventyr. Det har vært viktigere enn behovet for trygghet og penger i banken.

Trygghet er et fundamentalt behov for oss mennesker. Jeg har aldri kjent på hva det er, fordi jeg ikke lærte det som barn. Mitt ekteskap var en form for trygghet, som holdt meg fast i noen rammer. Når det røyk, så svevde jeg rundt som en satellitt i universet i mange år. Å være grenseløs er fantastisk på mange måter. Det er ingen ting som er umulig, du søker etter løsninger hele tiden på ting som andre ville ha gitt opp for lengst. Det utvikler kreativiteten din. Men det kan gjøre deg syk, for du kan strekke deg lenger enn du har helse til.

Slik er det også med meg. Jeg brenner mitt lys sterkt. Og det er selve drivstoffet mitt. Det gjør alle som har et brennende engasjement. De vet at det er det som er selv drivkraften: de pusher seg selv på sine drømmer, ut av komfortsonen, av hva vi tåler, tør og kan. Det er slik innovasjoner skjer. Du holder på med noe i det uendelige, du gir deg ikke, du er sta som faen, og finner glede i å piske deg selv, skritt for skritt mot noe der borte i horisonten.

Slik er det med mitt arbeid for fattige kvinner i Uganda. Jeg har holdt på i mange år, med minimalt med penger. Om jeg kunne betale husleie, mat eller forsikringer er et under, for alle penger har gått til å utvikle prosjektet. Men jeg kaller det en investering. For hvem tror at noe kommer gratis til deg uten at du gjør en innsats? Ikke jeg. Jeg tror at nettopp det at du våger å stå i smerten og uvissheten om dagen i dag, men med den indre drømmen din levende i deg, nettopp bidrar til at du lykkes.

Som kvinne er jeg sosialisert til å ta ansvar for andre. Jeg har ikke lært å ta ansvar for mitt eget liv fullt og helt. Har ikke helt forstått hva det betyr, inntil nå. At du ikke kan skylde på andre, på vanskelig barndom, mislykkede ekteskap, dårlig helse, lite penger eller dårlige rådgivere.

Vi lever i en ytrestyrt kultur, der andres fortellinger blir et speil for vår egen suksess. Det er så deprimerende. Særlig fordi medias fortellinger er brolagt med penger, ytre skjønnhet, evig ungdom og materiell velstand.

Derfor trener jeg på å skryte av meg selv, være stolt av meg selv. I did it! Jeg har klart å komme gjennom mitt eget glasstak, nådd inn til meg selv, til den lille jenta som står og hopper opp og ned i rød badedrakt og sier, Jeg klarte det!

Jeg har holdt ut et liv med minimalt med penger, folk som tar meg ned, alle avslagene på søknader som er sendt i årenes løp, alle de tomme løftene uten handling, det krevende arbeide med å jobbe med en annen kultur, usynliggjøringen, og en haug med andre ting som du kjenner er vanskelig.

For du må kjenne på det. Kjenne på at dette er livet som går opp og ned. Som har både lys og mørke i seg. Budskapet er at det handler om å gå veien. Den som våger det, utvikler den indre kraften og lykkes. Samme hvor lang tid det tar.

På denne veien må du lære å gi deg selv bekreftelse. Det er en del av empowerment strategien. Å bli glad i deg selv, ta vare på helsen sin, bli klar over når andre projiserer sine negative saker på deg, holde deg unna folk som prøver å ta deg ned. Finne de menneskene som deler din visjon, som er villig til å gå i partnerskap med deg. Å bli sin beste venn er det aller, aller viktigste.
Jeg har betalt min pris. Men det er verdt det hele. Jeg har fått mer igjen enn jeg har tapt.

Jeg føler at det jeg gjør er meningsfullt, gjør livet mitt rikere og større. At jeg er meg selv, slik jeg er ment å være. At jeg elsker min skjebne, og ikke ønsker noe annerledes. I did it my way. Du må følge din.

Small is Great - nettverksprogram for bekjempelse av fattigdom

Nettverk
Women Can Do It Grassroot Leaders Forum ( WCDIGLF ) er et nettverksprogram knyttet til fattigdomsbekjempelse i Uganda, kalt Small is Great. Det er nettverk mellom Norge og Uganda med fokus på kvinner og entreprenørskap, initiert av bedriften Mother Courage v Bitten Schei i samarbeid med Joanita Sitenda, fra Kyadondo East Rural Development Associaton ( KERWDA ), Uganda. Mother Courage har en visjon om å skape endring for kvinner i utviklingsland gjennom aktivt nettverksbygging og partnerskap mellom norske aktører og kvinneorganisasjoner i Uganda på grasrotnivå. Nettverk bygger og utvikler sosial kapital. Den beste måten ressursene kan utnyttes bedre på og med synergier er gjennom nettverk. For seks år siden etablerte Mother Courage et partnerskap med KERWDA som har 450 kvinner i 9 distrikter i Uganda. Gjennom dette partnerskapet er nettverket vokst ut av som nå er spredd over hele Uganda.

Målet
er å bekjempe fattigdom ved å satse på små skala virksomheter. Det er til nå gjennomført tre samlinger á fire dager med 24 kvinneorganisasjoner fra hele Uganda. To fra hver organisasjon har fått opplæring i produkt -og markedsforståelse, bærekraftige bedrifter, utforming av enkle forretningsplaner, mikrobank, spare- og låneordninger, Empowerment, merkevarebygging, design, nettverksbygging etc. For øyeblikket er 4500 kvinner i Uganda fra 14 distrikter med i programmet. Alle ledere som deltar årlig på en felles samling, forplikter til å dele kunnskapen sin med sin kvinnegruppe, og gi tilbakemelding for å være med videre. Det arbeides nå med å få lederne til å ta i bruk facebook.

Forankring Uganda
Small is Great er forankret på alle nivåer i Uganda for å nyttiggjøre ressursallokering bedre og skape synergier. Ambassadør for programmet er Prinsesse Pauline M. Klyimba, privat sekretær for presidenten i Uganda, og leder for Womens Affairs. Hun vil bidra til at programmet blir synlig og integrert i alle distrikter i Uganda ( 114 distrikter ), og bringe inn strategiske personer på regionalt nivå, samt økonomiske ressurser. Patron for programmet er Prinsesse Kabakumba Labwoni Masiko, ” Minister In – charge of the Presidency”. Det er også etablert en arbeidsgruppe som består av ledere fra ulike kvinneorganisasjoner som kommer fra hele landet. Joanita Sitenda fra KERWDA er koordinator. Felles forståelse er at det anvendes en “bottom – up “ strategi i arbeidet, hvor veien bygges skritt for skritt, og at de selv må bidra i ressursbyggingen, både økonomisk og praktisk.

Status kvinner i Uganda
Flertallet av befolkningen i Uganda er kvinner på landsbygda. Disse utgjør det største potensialet for økonomisk vekst. Men de er utsatt for kulturell undertrykking som hindrer dem å delta i en utvikling. De er eiendoms- og arveløse, har ingen tilgang til høyere utdanning, og til å delta i de politiske beslutningsprosessene. Fødes du som jente, er du ingenting verdt. Kvinnene blir behandlet som kveg av sine menn. De blir giftet bort i ung alder, og får mellom fem – ni barn. Mannen har ofte to koner. Kvinnene er ofte analfabeter, fordi de ikke har muligheter til skolegang. Dette er spesielt ille fordi mennene deres faller bort. Enten fordi de dør av Aids, eller reiser vekk. Derfor blir kvinnene stående igjen alene med ansvaret for barn og husholdning.

Entreprenørskap
Fattigdomsbekjempelse er avhengig av et lokalt næringsliv som skaper verdier, og mikrobedriftene er nøkkelen for mange, særlig kvinner til å ta hånd om familien. Entreprenørskap er kilde til økonomisk selvstendighet og frihet. Gründerskap aktiviserer, skaper selvstendighet og bidrar til verdighet og overlevelse. ”Selfemployment” er den mest kraftfulle strategien til å redusere fattigdommen.
Kvinnene organiserer seg, og arbeider med ulike problemstillinger på grasrot nivå. De arbeider for å bekjempe fattigdom, HIV, vold, og bedring av kvinners og foreldreløse barns vilkår. Aktivitetene er husflidsproduksjon, grisehold, kudrift , hønsehold, dyrking av grønnsaker og frukt, produksjon av murstein, vaselin, biogass, etc. Felles er kampen for å bedre levevilkårene for familiene. Ved hjelp av nettverksgrupper og små lån, der kvinnene hjelper hverandre ut av fattigdommen til oppstart av egen virksomhet , får de en mulighet til å brødfø seg selv og sin familie, og leve et verdig liv. Å se på seg selv som entreprenør er uvant, men helt nødvendig for at kvinnene skal oppmuntres til å ta ansvar for eget liv

Nettverk og partnerskap som strategi i Norge
Mother Courage er en nettverksorganisasjon som gjennom sitt arbeid som sosial entreprenør mobiliserer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner mot felles mål ved å inkludere mennesker i en visjon som den enkelte føler eierskap til. Sosiale medier er et viktig verktøy, der det fortelles små historier og legges ut bilder fra kvinners liv i Uganda. Det rekrutteres norske partnere til den enkelte kvinneorganisasjon som bidrar med kuer, griser, høner, symaskiner, skoleplasser, etc utfra den enkeltes gruppes behov, og hva den enkelte partner er villig til å investere av ressurser. Partnerne deltar i nettverket via epost og facebook. Mange norske partnere har vært i Uganda og møtt sin kvinnegruppe. Gjennom nettverkskommunikasjonen flyter ideer, løsninger og visjoner ut til resten av samfunnet. Slik bygges den sosiale kapitalen. Gjennom nettverket kan man lære av hverandre, informere, bli inspirert og utvikle en felles kraft.

Tid for internasjonal solidaritet
- Den største sosiale uretten i vår tid er rettet mot kvinner i utviklingsland. I følge anslag fra ulike FN organisasjoner utfører kvinner to tredjedeler av alt arbeidet, får en tiendedel av inntektene og eier en hundredel av all eiendom. Det er ikke lett for kvinner i autoritære og patriarkalske samfunn å selv føre kampen for sine rettigheter. Internasjonale avtaler som skulle sikre dem politisk innflytelse er en illusjon. I et stort flertall av land er kvinner ikke i nærheten av å ha reell innflytelse hverken lokalt eller nasjonalt. Derfor må våre fag- og kvinne organisasjoner hjelpe dem, sier Jan Egeland.

Walking in Partnerships verdier
Vårt partnerskap med Ugandiske kvinner handler ikke om å hjelpe eller redde de. Men om å slippe løs kraften i kvinnene til å ta ansvar for sin egen fremtid, og gå i partnerskap med de som forplikter seg til denne reisen for seg selv. Essensen av Mother Courage sitt fattigdomsprosjekt er erkjennelsen av hvem de som bor i forhold med fattigdom, sykdom og vold virkelig er. De er ikke hjelpeløse ofre som venter på å bli frelst av oss. De er kreative, hardt arbeidende, intelligente og powerfulle kvinner som, når gitt en sjanse, kan bli frigjort fra den dype urettferdigheten som holder dem tilbake. Når mennesker arbeider i et miljø av kjærlighet, respekt, verdighet, solidaritet og tålmodighet, med Empowerment, skjer det noe. Du kan føle forskjellen i løpet av de seks årene som er gått. Det er en positiv energi, en følelse av hensikt og en reell tro på at mennesker kan forbedre sine liv. Tillit et grunnleggende prinsipp, for uten tillit kan ikke et nettverk bygges.

Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge.
Vårt arbeid bygger på erkjennelsen om at ressursene ikke kan eies av noen få, men er nødt til å komme fra det store mangfoldet. Mother Courage driver “crowd funding” for å skaffe penger til konkrete investeringer. Via facebook, Internett, eventer, veldedighets middager, kunstutstillinger, loppemarked, lotterier, seminarer og foredrag mobiliserer og rekrutteres bidragsytere som vil kjøpe kuer, griser, symaskiner, smykker, etc. Det er i løpet av 6 år blitt investert 63 kuer i programmet, 1000 griser, ukjent antall høner, geiter, symaskiner, land, mursteins produksjon, strikkemaskiner, designopplæring, entreprenørskapsopplæring, utvikling av nye produkter, ledertrening, skolepenger, mikrobank, grisehus, ku fjøs, etc. Og det hele startet med ei ku i 2005 som ble kalt “Miss Norway “. Ei ku gir melk som kan selges på markedet, gir næring til barna og skolepenger.
Alle midler øremerkes til de konkrete produktene. Og bidragsyterne får bilder og små historier som takk for sin investering.

Eksempler på innovasjoner
1 Mother Courage Training Sewing Centre for Young Girls
Mother Courage har etablert en sømskole for Drop outs. Fattigdom og uvitenhet er tett sammenvevd. Og rammer kvinner og unge jenter hardest. Vi oppfordrer til jobcreation i vårt partnerskap i Uganda, og har derfor sammen med partner Joan Sitenda etablert en yrkesskole i søm for jenter som ikke har tilgang til utdanning, slik at de får en mulighet til å brødfø seg selv. Å lære seg å sy kan være en vei ut av elendigheten. Det finnes et marked for å sy skoleuniformer.

Mother Courage sitt nettverk har skaffet penger slik at de første deltakerne kan gå 3 dager i uka på skolen og lære seg et håndverk. Lokaler, lærer, symaskiner, samt annet utstyr er på plass. Noen av jentene er HIV – positive, andre har barn uten å være gift. De fleste bor hos sin bestemor, da foreldrene er døde av Aids. Søm utdanning gir håp og verdighet. Jentene går igjennom et treningsløp, der de syr sengetepper, vesker, grillvotter og forklær av lapper. Dette vil vi selge i Norge for å investere videre i skolen. Foreløpig går det 10 jenter under 20 år og 7 voksne kvinner og menn. Målet vårt er at 40 jenter og noen gutter skal få en mulighet hvert år.

2 Griseklynger
Mother Courage og hennes nettverk startet allerede i 2006 med å gi griser til fattige kvinner i KERWDA prosjektet. Nå begynner grise prosjektet å bli selvgående og bærekraftig, til tross for at grisefor er veldig dyrt. Er du sulten, er det lett for at du spiser eller selger grisen din før den har produsert grisunger. I dag er det ansatt to i griseproduksjonen på Saetre Land som KERWDA eier. De bor på Saetre Land, der det er bygget portnerbolig og pit -latrine i tillegg til grisehuset.
Kjøttet blir solgt, og overskuddet pløyes tilbake. Ca. 1000 griser er fostret opp i løpet av det siste året.
En gris kan produsere to kull i året. For eksempel har 8 kvinnegrupper mottatt til sammen 131 griser fra vårt prosjekt, gitt av Mother Courage sitt nettverk det siste året. Disse har til sammen produsert 886 griser. Det er i snitt 6 griser pr purke. Kvinnene har solgt griser og betalt skolepenger for barna.

Det dyrkes mais og egge planter på Saetre Land til grisefor. Griser eter mye, og kjøper du grisefor blir det for dyrt. Grisene leveres videre når de er 3 mndr gamle fra Saetre Land. Hver kvinne som får en gris, må gi en gris tilbake til en Grisebank når den er 3 mndr gammel.. Grisehuset ligger fint til med plass til 50 – 60 griser. Det står noen utfordringer på vent. Damene trenger en pick up lastebil for å frakte grisefor og griser.

Utenfor boksen
Mother Courage har til nå investert tid og egne penger i programmet. Litt penger er gitt fra Kvinner Kan Programmet til Arbeiderpartiet i etableringen av Small is Great. For å bedre rammebetingelsene for sosialt entreprenørskap i Norge har Bitten Schei fra 2008 bygget opp “Nettverk for sosialt entreprenørskap”, som har arrangert en rekke konferanser på stortinget og høgskolen, gitt ut boka “ Vilje til endring – sosialt entreprenørskap på norsk”, etablert “SE: Piloten – en kursrekke og en møteplass i sosial forretningsdrift”, og nå initiativtaker til “Handlingsplan for sosialt entreprenørskap og innovasjon.” Målet er å sette sosialt entreprenørskap på dagsorden i Norge for å bedre rammebetingelsene for alle sosiale entreprenører.

Next step
Mother Courage bygger nå ut Small is Great ved å reise til Gulu i nord. Vi ønsker å invitere deltakere inn i vårt nettverk, og vil tilby dem entreprenørskapsopplæring i fem distrikter. Vårt samarbeidsteam i Uganda har kartlagt behovene og legger til rette for et samarbeid. Fra norsk side må det rekrutteres flere partnere som vil bidra med konkrete investeringer. Og det må utvikles en teknologi som gjør det mulig for alle å delta på en felles kommunikasjonsplattform.

Bitten Schei
www.mothercourage.no

En stemme fra dypet av Ugandas sjel

SSESE WIDOWS AND ORPHAN EMPOWERMENT ASSOCIATION.


This Association is made up of different individual groups from different parts of Buikwe District (Ug). These individual groups are far away from each other in terms of distance and this makes it difficult to coordinate.
Moving from one point to another is the most big challenge I have found as ’a coordinator’ with so little to facilitate transport costs as acquired necessities. Am so happy to see that I keep on going with all these challenges, sometime I lose hope for tomorrow but something keeps on pushing me to the next day from time to time.
When I was almost helpless in 2007, I met Joanita Sitenda, and she encouraged me to continue with my ideas because it was for a good cause. In 2009, I was introduced to Miss Bitten Schei, Mette K. Ofstad and TorunnAnderssen who gave me good personal lectures about what I had stated and what they were intending to do to the poor Rural women in Uganda.
Now I am more stronger than I was before, the women I coordinate with have also more interest in working together as a way to improve on their economic status and welfare as well as their standards of living. We have still the same challenges as before, but what is more important now is the courage and the training skills we get from Norway.
This has raised the hope we had lost and rural have slowly gained momentum and some of them are now re-grouping. They enjoy what we do and learn what we teach them. In general they are so impressed with the skills and the techniques they get from ‘’Women Can Do It Grassroot leaders Forum (WCDIGLF)’’ programmes.
Thanks be to God and to the Norwegian people at large.


Re: CONDOLENCE FROM SSESE WIDOW AND ORPHAN EMPOWERMENT (SWOEA)
We here by expressing our condolences and concerned to the families, relatives friends and the entire Norwegian population for the loss of lives in that twin terror attack in also Norway that took place on Friday 2nd July 2011. Such action are inhuman and barbarous which should be condemned everywhere. We in deep souls for our friends in Norway.
May their souls lest in peace.

Coordinator
Ssebigono Godfrey SWOEA UGANDA
Email: ssebigonogodfrey@yahoo.com.