Tilpasningens pris
Som innovatør med lang fartstid i mellomrommet mellom næringsliv, det offentlige, politikere og det sivile samfunn har jeg alltid undret meg over hva som må til for å passe inn. Å være samfunnsentreprenør betyr at du ønsker å løse en samfunnsutfordring på en innovativ måte. Mitt engasjement har vært knyttet til kvinner og entreprenørskap, deres manglende evne til å bli sett og verdsatt som viktige bidragsytere til samfunnet, enten i Norge eller i Afrika. For å forstå hvordan ulike kulturer behandler sine kvinner, har jeg vandret fra rike Norge til Russland, Kina for så å havne på bunnen av fattigdomspyramiden i Afrika. Alle steder har gjennomgangstonen vært den samme. Du er mindre verdt. Maskulinitet og vekst er den kulturelle koden. Etter hvert kommer der flere marginaliserte grupper inn på arenaen som blir fanget i det samme mønsteret.
Politikernes rolle
Jeg vet ikke hvor mange møter og konferanser jeg har hatt med utallige politikere, som er de som lager rammebetingelser både for et innovativt næringsliv og en god velferdsstat. Bedt de om å åpne seminarer, være vertskap på workhops, holde innlegg om tema, bli sitert i pressemeldinger i både inn- og utland. Og det er noen velvillige og hyggelige politikersjeler der ute. Men de har alltid dårlig tid, har mange andre avtaler, og får derfor ikke alltid med seg hva som berører folk. I etterkant erfarer jeg at fint lite skjer. Det er som å slå inn åpne dører. Likevel har jeg i alle år fortsatt å pushe på i den tro at det virker.
En mur av støtteordninger
Jeg har så absolutt «been there, done it» med å tro at det er mulig å søke om penger til mitt prosjekt. Har ikke tall på hvor mange søknader jeg har skrevet i den tro at kanskje jeg lykkes denne gangen.
Prøver du deg, kan du risikere å bli sendt i en runddans mellom departementer, offentlige støtteordninger, programmer og tilskudd som ”ikke passer helt ”. Det er feilt kjønn, feil adresse, feil bransje, feilt tema, feilt marked, feilt virkeområde, feilt tidspunkt osv. Saksbehandlingstiden er langdryg, og er du heldig og får et tilskudd, er beløpet marginalt og det tar evigheter før pengene utbetales. Og du må revidere og rapportere på lik linje med en stor bedrift. Som enkeltpersonforetak er det nærmest umulig å få støtte.
Velkommen til mangfold?
I feltet sosialt entreprenørskap som er nytt i Norge kan vi nå se en retning der det offentlige rammer inn sine virkemidler ved at det ikke skal gis til ENKperson eller til «For profit», uansett hvilken målsetting prosjektet har. Damvad har avgitt en rapport til Nærings og handelsdepartementet og Nettverk for Sosialt Entreprenørskap har levert Handlingsplanen "Stemmer fra grasrota" til Arbeidsdepartementet og Næringsdepartmentet om sosialt entreprenørskap. «Finland, definerte feltet for tidlig, og har måttet jobbe mye med å åpne opp igjen - for å vise at SE er mer enn det den definisjonen de laget virkemidler etter sa. Håper ikke man går i samme felle her, skriver PHD kandidat Eline Synneva Lorentzen Ingstad på facebook.
Det offentlige har et ekstremt behov for å ramme inn og putte ting i bokser. Paradokset er at innovatører lar seg ikke dytte inn i en boks. De får åndenød av det, de føler seg vingeklippet. Social innovasjon er et cross - over fenomen, og lar seg derfor ikke bli puttet i bokser.
Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv
Jeg har alltid hatt mitt ståsted blant marginaliserte grupper fordi veien ut av min egen krenkelse har gjort at jeg ikke kan tåle urettferdighet. Jeg tror på at SE feltet har en verdi dersom det får være åpent og mangfoldig med alle de forskjelligheter og motiver folk har for å definere seg inn i det med et verdi sett som betyr å gjøre noe godt for andre som ikke har de samme muligheter som du har. Derfor har jeg siden 2008 sammen med andre brukt veldig mye tid og ressurser på å sette feltet på dagsorden i Norge ved etablering av nettverk, boklansering, opplæringsprogram og en handlingsplan.
Maktkonsentrasjon
Veien til suksess går gjennom nettverk, heter det seg. I disse dager kan vi se hvordan statsråder bevilger penger via vennskap. Det er en uting som svekker demokratiet. Vi må ha et sivilsamfunn som kan kritisere maktsystemene uavhengig av vennskap og kjennskap. For mye konkurranse og konsentrasjon av Top Down- makt opprører meg. Jeg har en genuin tro på at det er viktig å utvikle et fellesskap vedr tema, og å gi noen innspill til politikere og maktpersoner om at ting må gjøres annerledes, slik at verden blir et bedre sted for flere enn oss selv. Den veien er lang, men noen må tråkke opp en løype slik at andre kan gå med litt lettere bagasje.
Det kan kun gjøres ved å skape en bevegelse av likesinnede.
Fra trygghet til frihet
Min egen vei som innovatør handler om veien til indre frihet. Det er ikke logisk å tro at det offentlige vil ligge i forkant med å åpne opp for nye løsninger på 1-2-3. Det tar lang tid. Men det som må forventes er at de satser på et mangfold. Vårt virkemiddelapparat prioriterer strømlinjeformede foretak, som er god på tilpasning. Og all erfaring viser at det er ikke disse som forandrer verden.
Derfor er det selvråderetten som lokker. Det å være sin egen herre, å kunne velge å følge sin drøm, uavhengig av slanter fra det offentlige.
