torsdag 17. november 2011

Supporting vulnerable girls Is a joint responsibility




Esther Nalule, Uganda

Why the girl child?

Women are the mothers of the nation but little attention has been focused on the girl child. We must appreciate that nurturing and guiding young people is laying the foundation for a happier and better future for the country thus there is need to guide young girls and mothers in order to positively prepare them for their future roles in society as a means of back stopping the currently problems that women are facing in our societies.

When there is lack of guidance for girls they may end uploosing interest in their careers and preferring early pregnancies and marriages exposing them to the risk of HIV .

When girls are not guided they have to rely on their own initiative and whatever they learn from their friends and school mates they therefore undergo a great deal of emotional stress and strain caused by a variety of reasons.

In order to ensure that girls in school and out of school and young mothers are not diverted from pursuing their goals there is need to train them in the following areas:
• life skills
• human rights awareness among women and girls
• sexual reproductive health
• self reliance and economic empowerment

Traditionally girls have been brought up to believe that they are inferior to boys this was brought about by the traditional belief that women are inferior to men as a result female education has lagged behind that of male ,this situation has contributed to the fact that their are fewer women in key positions of responsibility and of high social status.

There is need to create awareness for girls to realise their potentials they need to be helped to make informed decisions.

Target age group (15-25 years)

Action taken so far
A base line survey an inception meeting was carried out in Masuulita together with the group leaders and the outcome yielded positive results parents showed concerning the matter at hand and promised to avail us with the material and moral support they can afford.

Findings
Many of these young girls live in the poorest communities and the HIV/AIDS epidemic is pushing them into deeper poverty.

Some of the situations that make young girls vulnerable are
• Poverty and lack of essential needs
• Early marriages leading to early child birth and dependency
• Orphans without key persons responsible for their developments
• Violence against women and girls which encompasses physical and psychological violence occurring in the family including sexual abuse of female children in households.

Planned activities
• To involve the group members, parents and the young people in programme planning , implementation and evaluation.
• To do out reaches to target the different categories of young girls this will be done with the help of group members and community local leaders in public places
• To use local radio programmes if funds are available this can effectively work to mobilize both parental support for sexual reproductive health services and spreading the gospel about the trainings to young girls, If in the local language then it will pull more of the out of school and more so the females
• To make use of the existing youth groups in the communities tell them of our existence and do out reaches to these groups.

Challenges
• Conflicting social and cultural values of adolescents and adults resulting from different life orientation.
• Limited resources , lack of both human and material resources can hamper the progress of the approach making it impossible to access
• Youth in remote areas in and out of school.
• The willingness of the youth to be involved in issues that affect them versus limited resources .
• Hostile environment to the provision of sexual reproductive health information and services to young people.
• Inadquate involvement of parents in promoting youth services.

Expected out come
By the end of the trainings;
Participants will be able to establish their own small businesses to sustain them selves and to make well informed decisions for their lives.

Best regards from Esther Nalule

naluleesther@yahoo.com

fredag 28. oktober 2011

Small is Great – small scale business i bekjempelse av fattigdom


Kvinner eier 1% av verdens kapital og eiendom.
Kvinner eier 10 % av verdens inntekter
Kvinner utfører 2/3 av verdens arbeid


Kampen mot fattigdom
er den viktigste menneskelige kampen i vår tid. Mer enn 1 milliard mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom i verden. Når vi snakker om virkelig fattigdom er det snakk om at dine barn ikke kan gå på skole og du vet ikke hva du får å spise i morgen. Det er her snakk om ren overlevelse. Det Afrikanske kontinent er båret oppe av kvinnene som tar ansvar for sine barn. Kvinner lider mest, eier minst, spiser mindre og arbeider hardest. Hvordan kan vi bidra til at disse får et bedre liv?

Small is Great
baserer seg på nettverk av enkeltpersoner/organisasjoner i Norge som knytter partnerskap med lokalsamfunn i Uganda. Det er enkeltmennesker som forandrer verden, ved å ha mot til å realisere sine drømmer til fellesskapets beste. Aktivisme er for oss en viktig strategi. Vi er inne i et nytt paradigme, der tradisjonell bistand vil bli supplert av enkeltmennesker som bestemmer seg for å gjøre noe selv. Small is Great er nettverk mellom kvinner i Nord og Sør. (med adgang for menn) Søstersolidaritet handler om å hjelpe Afrikanske kvinner på deres vei til et bedre liv, fri fra undertrykking. Vi har felles interesser i dette.

Kvinner på landsbygda
utgjør flertallet av befolkningen i Uganda og ellers i Afrika, og er det største potensialet for økonomisk vekst. Men de er utsatt for kulturell undertrykking som hindrer dem å delta i en utvikling. De er eiendoms- og arveløse, har ingen tilgang til høyere utdanning, og til å delta i de politiske beslutningsprosessene. Fødes du som jente, er du ingenting verdt.
Dette er kvinner som eier ingenting, som behandles som kveg. De er analfabeter som ikke får tilgang til utdanning fordi de er fødemaskiner, som utsettes for trusler og vold av ektemenn eller andre. Som smittes av HIV av sine ektemenn. Som tar seg av egne og andres barn, dyrker mat og sørger for at familien overlever. Å bryte fattigdomssirkelen er nærmest umulig.

Selvberging
med nettverk og støtte fra kvinne til kvinne – med hjelp til selvhjelp på områder som er viktig for utvikling av menneskerettigheter i et lavt utviklet land som Uganda blir nødvendig. Viktige temaer er kvinner, kjønn og politikk, kvinner og media, hersketeknikker, nettverksbygging, entreprenørskap, bærekraft til bedriftsutvikling, økonomisk styring og enkel forretningsdrift.

"Gladys Nantumbe fra Wampewo har 5 barn som hun betaler skolepenger for gjennom sin lille bedrift. Hun fikk 2 griser fra Norge som har formert seg og blitt mange. Hun lånte litt penger fra vår mikrofinansbank, og har startet opp bedrift som griseslakter."


Skal Afrikas kvinner komme seg ut av fattigdommen, trenger de assistanse i form av partnerskap, nettverk og såkornkapital fra Norge. Kvinnebevegelsens metoder og engasjement i Norge i dialog med de som er nederst i fattigdomspyramiden kan gjøre en forskjell dersom det kanaliseres gjennom å utvikle evnen til entreprenørskap og selvberging.


Hjelp til selvhjelp

I de siste årene er det vokst frem en rekke sosiale bedrifter i Norge som arbeider i partnerskap med lokalsamfunn i Afrika. Felles er at de ikke “gir folk fisk”, men de “lærer folk å fiske”. Mother Courage sammen med nettverket Small is Great er en av disse organisasjonene.
De henvender seg til kvinnene, er praktisk organisert og beveger seg på grasrotnivå. De yter hjelp til selvhjelp. Ingen av de passer inn i den norske bistandslogikken, og mottar derfor ingen starthjelp fra staten.

"Fatya Wasajja som fikk 4 hønekyllinger, og nå er de mangedoblet til barn og barnebarn.Hun har nå 5 store høner, som har 30 høner igjen som igjen har 50 hønekyllingerVår partner Joan Sitenda får som takk ei høne og en hane slik at hun kan starte sitt eget prosjekt."


Economical Empowermen
t
Det er det interaktive og relasjonelle samarbeidet som er viktigst, ikke pengene. Men små kroner kan det utrettes store endringer om pengene går direkte til enkeltpersoner og småbedrifter. De arbeider på personnivå. Dette skiller slike samarbeidsprosjekter fra vanlig bistand.
Vårt initiativ har siden oppstarten i 2005 vært organisert som et nettverk, der enkeltpersoner og organisasjoner/grupperinger i Norge har engasjert seg og involvert seg etter evne med enkeltpersoner og NGOer i lokalsamfunn i Uganda. Det sentrale navet er Mother Courage ved Bitten Schei og Joan Sitenda i KERWDA – Uganda. Disse to hjelper til med formidling av givergleden og aktivitetene på tvers av landegrensene.
Målet er å bekjempe fattigdom ved å satse på small scale business. Det er delt ut over 70 kuer og 1000 griser til nå. Videre er det bygget grisehus, mikrobank, spareordninger, etablert sømskole for Drop Outs, og mye mer. Samt at det også vært avholdt 4 samlinger á 4 dager med 35 NGO er fra hele Uganda. Kompetanse, nettverk og kapital i form av kuer og griser, etc er fundamentet i vårt arbeid.

"8 kvinnegrupper har mottatt tilsammen 131 griser fra vårt prosjekt, gitt av Mother Courage sitt nettverk det siste året. Disse har tilsammen produsert 886 griser. Det er i snitt 6 griser pr purke.’
En grisunge går tilbake til en grisebank når grisene får sitt første kull
"

Lokalt engasjement og eierskap
Aktivister på grasrotnivå må arbeide utenom-parlamentarisk med nettverk inn i maktens korridorer, de må puste beslutningstakerne i nakken og få de til å opprettholde fokus. Demokratibygging oppnås ikke gjennom korrupte politikeres spill om makt og posisjoner. Den viktigste forutsetning for en bærekraftig utvikling av det sivile samfunn, er lokalt engasjement og eierskap. Medlemmer i nettverket i Norge er over 2000. Medlemmer i nettverket i Uganda: 35 organisasjoner som representerer 5000 kvinner.
Det er få faste givere. Penger samles inn på svært varierende måter. Det meste samles inn gjennom happeninger som loppesirkus, kunstauksjoner, middager, eventer, lotterier, og noe salg av varer som våre kontakter i Uganda har produsert. Det formidles også gavebrev på kuer, griser, høner og symaskiner, opplæringsplasser, fadderordning med mer. Det samles også inn penger gjennom sosiale medier til konkrete prosjekter som penger til såkorn eller opplæring.

Mangfold
Nettverket både i Uganda og Norge består av både de som har årelang erfaring med prosjektarbeid og bistand til de som nettopp har blitt med og bare er med som bidragsytere på den økonomiske siden. Nettverket er mangfoldig, og i Norge innehar nettverket kompetanse innen de fleste samfunnsområder. Det viktigste er at de som ønsker å være med å bli kjent med Uganda og bistandsarbeidet, kan bli med på noen av de turene som organiseres, to ganger i løpet av året. Slik utvider vi hele tiden basen av folk som kan og vil være med å gjøre noe – direkte fra kvinne til kvinne.
Kobling av norske partnere til ulike kvinnegruppene
Det er en flat struktur i nettverket, den som vil gjøre noe for seg og sin partner gjør dette på eget initiativ. Dessuten inviteres alle til diskusjoner på mulige prosjekt og prioriteringer gjennom digitale medier.
Partnerskapets rolle er å være samtalepartner, mentor og investor. Det er opp til hver enkelt partner hvor mye tid og ressurser som hun/han ønsker å bruke i partnerskapet. Kommunikasjonen foregår via sms, email, web og andre sosiale kanaler. Vi prøver å hjelpe hverandre, informere og inspirere.

Kvinners behov
Fundamentet er byggingen av kvinnegrupper i ”small scale business in local networks” som hele tiden er praktiske og grunnfestet i kvinners hverdag og behov, og som har kontakt med andre landsbyer. Entreprenørskap og selvberging er fundamentet for at kvinner skal kunne brødfø seg selv på landsbygda. Det åpner også veien til bevisstgjøring om demokrati- og aktivisme arbeid.
Grasrotkvinnene på landsbygda i Uganda arbeider for å bekjempe fattigdom, HIV og bedring av kvinners og foreldreløse barns vilkår. Men forståelsen av å bygge nettverk utenfor sin egen gruppe er ikke tilstede. Det kan vi kvinner som har kjempet en kamp i likestillingens navn i Norge hjelpe til med.

Du kan gjøre en forskjell
Enkeltmennesker kan gjøre en stor forskjell, ved å arbeide direkte i partnerskap med fattige kvinner på grasrota. Vi tror at små kroner kan utrette store endringer om pengene går direkte til de som trenger det, og ikke via korrupte systemer.
Nettverket Small is Great skaffer midler til kuer, griser og høner, kjøp av land, bygging av grisehus, og opplæring i etablering. Og det arbeides med å bygge nettverk og trene andre grasrotprosjekter i demokrati og aktivisme.
Samarbeidet er basert på grunntanken om hvordan hjelp- til selvhjelp i et partnerskap mellom sosiale entreprenører i Norge og Ugandiske grasrotkvinner på landsbygda kan skape verdier. Nedenfra - og opp strategier kan gi fattige muligheter til å løfte seg selv ut av fattigdommen og bli selvgående dersom de blir gitt en mulighet fra oss i Vesten. En mulighet i form av ei ku, en gris eller et lite lån, og at de blir sett.


"Kudikt:
This is a cow poem.
What can we do to help?
We know how with a cow.
The family gets milk
to sell and drink
So buy a cow now.
A cow can change the world"
Hilde Magnusson

lørdag 10. september 2011

Avdeling for selvskryt


I dag er det tid for selvskryt. Avdelingen er ikke ofte i lyset. Pleier å la den ligge i skyggen. I frykt for å fremstå som selvgod og egoistisk. Men jeg tror det er nødvendig å pusse støvet av gjenglemte egenskaper. Vi har alle behov for bekreftelse. For mange som ikke ble sett som barn, søker vi resten av livet etter å bli sett. Jeg er en av disse. Kanskje er det min kraftfulle mor som står bak. Hun ville helst ha meg inn i firkanten, med fast jobb, pensjon, pen drakt og høye hæler. I stedet fikk hun en datter med flagrende gevanter, overvektig, og uten fast jobb. Som lignet mer på sin artistiske far.

For oss som vokste opp på femti tallet var drømmen om trygge rammer særdeles viktig, da mine foreldre så vidt overlevde krigen og måtte bygge seg opp fra null, i skyggen av krigens traumer og elendighet. Min mor fikk en annen datter. Jeg har vært min egen sjef nesten hele min yrkeskarriere, bortsett fra et tiår med fast ansettelse i et reklamebyrå og som høgskolelektor på åttitallet. Da var min mor happy.

Vi betaler alle en pris for våre valg. Når vi velger noe fremfor noe annet, så velger vi bort noe. Jeg valgte bort ytre trygghet i form av materielle verdier og forutsigbare rammer. Jeg har alltid fulgt drømmene mine. Det har ført meg rundt i verden og på mange eventyr. Det har vært viktigere enn behovet for trygghet og penger i banken.

Trygghet er et fundamentalt behov for oss mennesker. Jeg har aldri kjent på hva det er, fordi jeg ikke lærte det som barn. Mitt ekteskap var en form for trygghet, som holdt meg fast i noen rammer. Når det røyk, så svevde jeg rundt som en satellitt i universet i mange år. Å være grenseløs er fantastisk på mange måter. Det er ingen ting som er umulig, du søker etter løsninger hele tiden på ting som andre ville ha gitt opp for lengst. Det utvikler kreativiteten din. Men det kan gjøre deg syk, for du kan strekke deg lenger enn du har helse til.

Slik er det også med meg. Jeg brenner mitt lys sterkt. Og det er selve drivstoffet mitt. Det gjør alle som har et brennende engasjement. De vet at det er det som er selv drivkraften: de pusher seg selv på sine drømmer, ut av komfortsonen, av hva vi tåler, tør og kan. Det er slik innovasjoner skjer. Du holder på med noe i det uendelige, du gir deg ikke, du er sta som faen, og finner glede i å piske deg selv, skritt for skritt mot noe der borte i horisonten.

Slik er det med mitt arbeid for fattige kvinner i Uganda. Jeg har holdt på i mange år, med minimalt med penger. Om jeg kunne betale husleie, mat eller forsikringer er et under, for alle penger har gått til å utvikle prosjektet. Men jeg kaller det en investering. For hvem tror at noe kommer gratis til deg uten at du gjør en innsats? Ikke jeg. Jeg tror at nettopp det at du våger å stå i smerten og uvissheten om dagen i dag, men med den indre drømmen din levende i deg, nettopp bidrar til at du lykkes.

Som kvinne er jeg sosialisert til å ta ansvar for andre. Jeg har ikke lært å ta ansvar for mitt eget liv fullt og helt. Har ikke helt forstått hva det betyr, inntil nå. At du ikke kan skylde på andre, på vanskelig barndom, mislykkede ekteskap, dårlig helse, lite penger eller dårlige rådgivere.

Vi lever i en ytrestyrt kultur, der andres fortellinger blir et speil for vår egen suksess. Det er så deprimerende. Særlig fordi medias fortellinger er brolagt med penger, ytre skjønnhet, evig ungdom og materiell velstand.

Derfor trener jeg på å skryte av meg selv, være stolt av meg selv. I did it! Jeg har klart å komme gjennom mitt eget glasstak, nådd inn til meg selv, til den lille jenta som står og hopper opp og ned i rød badedrakt og sier, Jeg klarte det!

Jeg har holdt ut et liv med minimalt med penger, folk som tar meg ned, alle avslagene på søknader som er sendt i årenes løp, alle de tomme løftene uten handling, det krevende arbeide med å jobbe med en annen kultur, usynliggjøringen, og en haug med andre ting som du kjenner er vanskelig.

For du må kjenne på det. Kjenne på at dette er livet som går opp og ned. Som har både lys og mørke i seg. Budskapet er at det handler om å gå veien. Den som våger det, utvikler den indre kraften og lykkes. Samme hvor lang tid det tar.

På denne veien må du lære å gi deg selv bekreftelse. Det er en del av empowerment strategien. Å bli glad i deg selv, ta vare på helsen sin, bli klar over når andre projiserer sine negative saker på deg, holde deg unna folk som prøver å ta deg ned. Finne de menneskene som deler din visjon, som er villig til å gå i partnerskap med deg. Å bli sin beste venn er det aller, aller viktigste.
Jeg har betalt min pris. Men det er verdt det hele. Jeg har fått mer igjen enn jeg har tapt.

Jeg føler at det jeg gjør er meningsfullt, gjør livet mitt rikere og større. At jeg er meg selv, slik jeg er ment å være. At jeg elsker min skjebne, og ikke ønsker noe annerledes. I did it my way. Du må følge din.

mandag 15. august 2011

Small is Great - nettverksprogram for bekjempelse av fattigdom


Nettverk
Women Can Do It Grassroot Leaders Forum ( WCDIGLF ) er et nettverksprogram knyttet til fattigdomsbekjempelse i Uganda, kalt Small is Great. Det er nettverk mellom Norge og Uganda med fokus på kvinner og entreprenørskap, initiert av bedriften Mother Courage v Bitten Schei i samarbeid med Joanita Sitenda, fra Kyadondo East Rural Development Associaton ( KERWDA ), Uganda. Mother Courage har en visjon om å skape endring for kvinner i utviklingsland gjennom aktivt nettverksbygging og partnerskap mellom norske aktører og kvinneorganisasjoner i Uganda på grasrotnivå. Nettverk bygger og utvikler sosial kapital. Den beste måten ressursene kan utnyttes bedre på og med synergier er gjennom nettverk. For seks år siden etablerte Mother Courage et partnerskap med KERWDA som har 450 kvinner i 9 distrikter i Uganda. Gjennom dette partnerskapet er nettverket vokst ut av som nå er spredd over hele Uganda.

Målet
er å bekjempe fattigdom ved å satse på små skala virksomheter. Det er til nå gjennomført tre samlinger á fire dager med 24 kvinneorganisasjoner fra hele Uganda. To fra hver organisasjon har fått opplæring i produkt -og markedsforståelse, bærekraftige bedrifter, utforming av enkle forretningsplaner, mikrobank, spare- og låneordninger, Empowerment, merkevarebygging, design, nettverksbygging etc. For øyeblikket er 4500 kvinner i Uganda fra 14 distrikter med i programmet. Alle ledere som deltar årlig på en felles samling, forplikter til å dele kunnskapen sin med sin kvinnegruppe, og gi tilbakemelding for å være med videre. Det arbeides nå med å få lederne til å ta i bruk facebook.

Forankring Uganda
Small is Great er forankret på alle nivåer i Uganda for å nyttiggjøre ressursallokering bedre og skape synergier. Ambassadør for programmet er Prinsesse Pauline M. Klyimba, privat sekretær for presidenten i Uganda, og leder for Womens Affairs. Hun vil bidra til at programmet blir synlig og integrert i alle distrikter i Uganda ( 114 distrikter ), og bringe inn strategiske personer på regionalt nivå, samt økonomiske ressurser. Patron for programmet er Prinsesse Kabakumba Labwoni Masiko, ” Minister In – charge of the Presidency”. Det er også etablert en arbeidsgruppe som består av ledere fra ulike kvinneorganisasjoner som kommer fra hele landet. Joanita Sitenda fra KERWDA er koordinator. Felles forståelse er at det anvendes en “bottom – up “ strategi i arbeidet, hvor veien bygges skritt for skritt, og at de selv må bidra i ressursbyggingen, både økonomisk og praktisk.

Status kvinner i Uganda
Flertallet av befolkningen i Uganda er kvinner på landsbygda. Disse utgjør det største potensialet for økonomisk vekst. Men de er utsatt for kulturell undertrykking som hindrer dem å delta i en utvikling. De er eiendoms- og arveløse, har ingen tilgang til høyere utdanning, og til å delta i de politiske beslutningsprosessene. Fødes du som jente, er du ingenting verdt. Kvinnene blir behandlet som kveg av sine menn. De blir giftet bort i ung alder, og får mellom fem – ni barn. Mannen har ofte to koner. Kvinnene er ofte analfabeter, fordi de ikke har muligheter til skolegang. Dette er spesielt ille fordi mennene deres faller bort. Enten fordi de dør av Aids, eller reiser vekk. Derfor blir kvinnene stående igjen alene med ansvaret for barn og husholdning.

Entreprenørska
p
Fattigdomsbekjempelse er avhengig av et lokalt næringsliv som skaper verdier, og mikrobedriftene er nøkkelen for mange, særlig kvinner til å ta hånd om familien. Entreprenørskap er kilde til økonomisk selvstendighet og frihet. Gründerskap aktiviserer, skaper selvstendighet og bidrar til verdighet og overlevelse. ”Selfemployment” er den mest kraftfulle strategien til å redusere fattigdommen.
Kvinnene organiserer seg, og arbeider med ulike problemstillinger på grasrot nivå. De arbeider for å bekjempe fattigdom, HIV, vold, og bedring av kvinners og foreldreløse barns vilkår. Aktivitetene er husflidsproduksjon, grisehold, kudrift , hønsehold, dyrking av grønnsaker og frukt, produksjon av murstein, vaselin, biogass, etc. Felles er kampen for å bedre levevilkårene for familiene. Ved hjelp av nettverksgrupper og små lån, der kvinnene hjelper hverandre ut av fattigdommen til oppstart av egen virksomhet , får de en mulighet til å brødfø seg selv og sin familie, og leve et verdig liv. Å se på seg selv som entreprenør er uvant, men helt nødvendig for at kvinnene skal oppmuntres til å ta ansvar for eget liv

Nettverk og partnerskap som strategi i Norge
Mother Courage er en nettverksorganisasjon som gjennom sitt arbeid som sosial entreprenør mobiliserer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner mot felles mål ved å inkludere mennesker i en visjon som den enkelte føler eierskap til. Sosiale medier er et viktig verktøy, der det fortelles små historier og legges ut bilder fra kvinners liv i Uganda. Det rekrutteres norske partnere til den enkelte kvinneorganisasjon som bidrar med kuer, griser, høner, symaskiner, skoleplasser, etc utfra den enkeltes gruppes behov, og hva den enkelte partner er villig til å investere av ressurser. Partnerne deltar i nettverket via epost og facebook. Mange norske partnere har vært i Uganda og møtt sin kvinnegruppe. Gjennom nettverkskommunikasjonen flyter ideer, løsninger og visjoner ut til resten av samfunnet. Slik bygges den sosiale kapitalen. Gjennom nettverket kan man lære av hverandre, informere, bli inspirert og utvikle en felles kraft.

Tid for internasjonal solidarit
et
- Den største sosiale uretten i vår tid er rettet mot kvinner i utviklingsland. I følge anslag fra ulike FN organisasjoner utfører kvinner to tredjedeler av alt arbeidet, får en tiendedel av inntektene og eier en hundredel av all eiendom. Det er ikke lett for kvinner i autoritære og patriarkalske samfunn å selv føre kampen for sine rettigheter. Internasjonale avtaler som skulle sikre dem politisk innflytelse er en illusjon. I et stort flertall av land er kvinner ikke i nærheten av å ha reell innflytelse hverken lokalt eller nasjonalt. Derfor må våre fag- og kvinne organisasjoner hjelpe dem, sier Jan Egeland.

Walking in Partnerships verdier
Vårt partnerskap med Ugandiske kvinner handler ikke om å hjelpe eller redde de. Men om å slippe løs kraften i kvinnene til å ta ansvar for sin egen fremtid, og gå i partnerskap med de som forplikter seg til denne reisen for seg selv. Essensen av Mother Courage sitt fattigdomsprosjekt er erkjennelsen av hvem de som bor i forhold med fattigdom, sykdom og vold virkelig er. De er ikke hjelpeløse ofre som venter på å bli frelst av oss. De er kreative, hardt arbeidende, intelligente og powerfulle kvinner som, når gitt en sjanse, kan bli frigjort fra den dype urettferdigheten som holder dem tilbake. Når mennesker arbeider i et miljø av kjærlighet, respekt, verdighet, solidaritet og tålmodighet, med Empowerment, skjer det noe. Du kan føle forskjellen i løpet av de seks årene som er gått. Det er en positiv energi, en følelse av hensikt og en reell tro på at mennesker kan forbedre sine liv. Tillit et grunnleggende prinsipp, for uten tillit kan ikke et nettverk bygges.

Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge.

Vårt arbeid bygger på erkjennelsen om at ressursene ikke kan eies av noen få, men er nødt til å komme fra det store mangfoldet. Mother Courage driver “crowd funding” for å skaffe penger til konkrete investeringer. Via facebook, Internett, eventer, veldedighets middager, kunstutstillinger, loppemarked, lotterier, seminarer og foredrag mobiliserer og rekrutteres bidragsytere som vil kjøpe kuer, griser, symaskiner, smykker, etc. Det er i løpet av 6 år blitt investert 63 kuer i programmet, 1000 griser, ukjent antall høner, geiter, symaskiner, land, mursteins produksjon, strikkemaskiner, designopplæring, entreprenørskapsopplæring, utvikling av nye produkter, ledertrening, skolepenger, mikrobank, grisehus, ku fjøs, etc. Og det hele startet med ei ku i 2005 som ble kalt “Miss Norway “. Ei ku gir melk som kan selges på markedet, gir næring til barna og skolepenger.
Alle midler øremerkes til de konkrete produktene. Og bidragsyterne får bilder og små historier som takk for sin investering.

Eksempler på innovasjoner
1 Mother Courage Training Sewing Centre for Young Girls
Mother Courage har etablert en sømskole for Drop outs. Fattigdom og uvitenhet er tett sammenvevd. Og rammer kvinner og unge jenter hardest. Vi oppfordrer til jobcreation i vårt partnerskap i Uganda, og har derfor sammen med partner Joan Sitenda etablert en yrkesskole i søm for jenter som ikke har tilgang til utdanning, slik at de får en mulighet til å brødfø seg selv. Å lære seg å sy kan være en vei ut av elendigheten. Det finnes et marked for å sy skoleuniformer.

Mother Courage sitt nettverk har skaffet penger slik at de første deltakerne kan gå 3 dager i uka på skolen og lære seg et håndverk. Lokaler, lærer, symaskiner, samt annet utstyr er på plass. Noen av jentene er HIV – positive, andre har barn uten å være gift. De fleste bor hos sin bestemor, da foreldrene er døde av Aids. Søm utdanning gir håp og verdighet. Jentene går igjennom et treningsløp, der de syr sengetepper, vesker, grillvotter og forklær av lapper. Dette vil vi selge i Norge for å investere videre i skolen. Foreløpig går det 10 jenter under 20 år og 7 voksne kvinner og menn. Målet vårt er at 40 jenter og noen gutter skal få en mulighet hvert år.

2 Griseklynger
Mother Courage og hennes nettverk startet allerede i 2006 med å gi griser til fattige kvinner i KERWDA prosjektet. Nå begynner grise prosjektet å bli selvgående og bærekraftig, til tross for at grisefor er veldig dyrt. Er du sulten, er det lett for at du spiser eller selger grisen din før den har produsert grisunger. I dag er det ansatt to i griseproduksjonen på Saetre Land som KERWDA eier. De bor på Saetre Land, der det er bygget portnerbolig og pit -latrine i tillegg til grisehuset.
Kjøttet blir solgt, og overskuddet pløyes tilbake. Ca. 1000 griser er fostret opp i løpet av det siste året.
En gris kan produsere to kull i året. For eksempel har 8 kvinnegrupper mottatt til sammen 131 griser fra vårt prosjekt, gitt av Mother Courage sitt nettverk det siste året. Disse har til sammen produsert 886 griser. Det er i snitt 6 griser pr purke. Kvinnene har solgt griser og betalt skolepenger for barna.

Det dyrkes mais og egge planter på Saetre Land til grisefor. Griser eter mye, og kjøper du grisefor blir det for dyrt. Grisene leveres videre når de er 3 mndr gamle fra Saetre Land. Hver kvinne som får en gris, må gi en gris tilbake til en Grisebank når den er 3 mndr gammel.. Grisehuset ligger fint til med plass til 50 – 60 griser. Det står noen utfordringer på vent. Damene trenger en pick up lastebil for å frakte grisefor og griser.

Utenfor boksen

Mother Courage har til nå investert tid og egne penger i programmet. Litt penger er gitt fra Kvinner Kan Programmet til Arbeiderpartiet i etableringen av Small is Great. For å bedre rammebetingelsene for sosialt entreprenørskap i Norge har Bitten Schei fra 2008 bygget opp “Nettverk for sosialt entreprenørskap”, som har arrangert en rekke konferanser på stortinget og høgskolen, gitt ut boka “ Vilje til endring – sosialt entreprenørskap på norsk”, etablert “SE: Piloten – en kursrekke og en møteplass i sosial forretningsdrift”, og nå initiativtaker til “Handlingsplan for sosialt entreprenørskap og innovasjon.” Målet er å sette sosialt entreprenørskap på dagsorden i Norge for å bedre rammebetingelsene for alle sosiale entreprenører.

Next step

Mother Courage bygger nå ut Small is Great ved å reise til Gulu i nord. Vi ønsker å invitere deltakere inn i vårt nettverk, og vil tilby dem entreprenørskapsopplæring i fem distrikter. Vårt samarbeidsteam i Uganda har kartlagt behovene og legger til rette for et samarbeid. Fra norsk side må det rekrutteres flere partnere som vil bidra med konkrete investeringer. Og det må utvikles en teknologi som gjør det mulig for alle å delta på en felles kommunikasjonsplattform.

Bitten Schei
www.mothercourage.no

mandag 1. august 2011

En stemme fra dypet av Ugandas sjel


SSESE WIDOWS AND ORPHAN EMPOWERMENT ASSOCIATION.


This Association is made up of different individual groups from different parts of Buikwe District (Ug). These individual groups are far away from each other in terms of distance and this makes it difficult to coordinate.
Moving from one point to another is the most big challenge I have found as ’a coordinator’ with so little to facilitate transport costs as acquired necessities. Am so happy to see that I keep on going with all these challenges, sometime I lose hope for tomorrow but something keeps on pushing me to the next day from time to time.
When I was almost helpless in 2007, I met Joanita Sitenda, and she encouraged me to continue with my ideas because it was for a good cause. In 2009, I was introduced to Miss Bitten Schei, Mette K. Ofstad and TorunnAnderssen who gave me good personal lectures about what I had stated and what they were intending to do to the poor Rural women in Uganda.
Now I am more stronger than I was before, the women I coordinate with have also more interest in working together as a way to improve on their economic status and welfare as well as their standards of living. We have still the same challenges as before, but what is more important now is the courage and the training skills we get from Norway.
This has raised the hope we had lost and rural have slowly gained momentum and some of them are now re-grouping. They enjoy what we do and learn what we teach them. In general they are so impressed with the skills and the techniques they get from ‘’Women Can Do It Grassroot leaders Forum (WCDIGLF)’’ programmes.
Thanks be to God and to the Norwegian people at large.


Re: CONDOLENCE FROM SSESE WIDOW AND ORPHAN EMPOWERMENT (SWOEA)
We here by expressing our condolences and concerned to the families, relatives friends and the entire Norwegian population for the loss of lives in that twin terror attack in also Norway that took place on Friday 2nd July 2011. Such action are inhuman and barbarous which should be condemned everywhere. We in deep souls for our friends in Norway.
May their souls lest in peace.

Coordinator
Ssebigono Godfrey SWOEA UGANDA
Email: ssebigonogodfrey@yahoo.com.

mandag 25. juli 2011

Rose


Du som sier at kjærligheten
e ei elv som drukner alt
Du som sir den e en hunger
Et åpent sår med salt
Du som sier at kjærligheten
e en kniv som lar dæ blø
Du tar feil.
For kjærligheten e en blomst
som har vært frø.


Du som bær ditt frosne hjerte
som nå glemt og annenrangs
du kan ende som den drømmen
du aldri gav en tjangs
Den som aldri gir seg over
ho kan aldri heller få
Er du altfor redd for døden
blir du redd for livet og.


Når ei natt e for aleina
og en vei er altfor lang
og du tror at kjærligheten
går til status og til rang
skal du huske at om vinteren
under streng og bitter sne
da, med kjærlighet fra sola
blir den røde rosa te.


Fra " Månestein " CD
Oversettelse av Kari Bremnes
Org. Tittel: The rose: Amanda Mc. Broom

fredag 1. juli 2011

Å gjøre det umulige mulig


På vei til Uganda
I morgen tidlig går turen til Uganda. Solidaritetslotteriet på Facebook; http://www.facebook.com/event.php?eid=180395478674913 gjør det mulig for oss å gjennomføre denne turen. Vi møter 22 kvinneorganisasjoner med 2 - 3 ledere fra hver gruppe fra grasrota + politiske ledere til en 4 dagers workshop i entreprenørskap og fokus på HIV/Aids og hjemmebasert vold. Uten Solidaritetslotteriet hadde ikke dette vært mulig.
Ellen Krageberg, Hilde Magnusson og jeg drar fra Norge.
Jeg er takknemlig og glad for all støtte. Hjertet mitt er fylt av dette magiske.

Crowdfunding = kreativitet
Strategien Mother Courage har valgt heter Crowdfunding, som vil bli mer og mer brukt fremover. Og det er utrolig hvilken kreativitet som kommer for dagen fra folk.

Det er mange måter folk har bidratt for å skaffe pengene. Arrangering av lunsj og middag, salg av brukte leker og ting på loppis. Bursdag, lotteri og gaver til venner. Og skoleplasser er valgt istedet for blomster.

Bak hver skoleplass ligger det så mye mer enn pengene; en godhet og et ønske om å bedre livskvaliteten til kvinner som ikke har de samme mulighetene som vi har.

Sosialt entreprenørskap og bistand
I et større perspektiv rokker det ved den tradisjonelle bistanden. Mother Courage tror at alle pengene som pøses inn i korrupte systemer, og til mange store organisasjoner som bruker mer på seg selv enn på de som det gjelder, vil etterhvert tørke inn.

Individualiseringen av bistand gjennom sosiale entreprenører som arbeider direkte med grasrota vil vokse seg frem, fordi folk ikke lenger finner seg i at våre skattepenger brukes så feil som det gjøres i dag.
Det bidrar jo bare til nå opprettholde systemet og urettferdigheten.
En sosial entreprenør er indrestyrt, følger sine drømmer helt til de blir realisert. Det skiller de fra tradisjonelle organisasjoner.

Empowerment og endring skjer fra menneske til menneske, og det er ikke pengene som er det viktigste, men at noen tror på deg, ser deg og heier på deg, og sier: Yes you can! Det er en Bottom up strategi som er helt nødvendig for å skape endring, der du må være konkret og langsiktig, og hele tiden ta utgangspunkt i behovet til den enkelte.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe
Hvis du tror at ditt bidrag er så lite, tar du feil. Det gjør en enorm forskjell, mer enn vi aner. Gjennom dette bidraget oppmuntrer vi kvinnene til handling. Vi lager en møteplass der de blir inspirert, må jobbe og lære av hverandre, få frem sine egne ressurser for siden å bringe treningen videre til sine grupper når de kommer hjem. Derfor når vi veldig mange.

Her er programmet; http://www.mothercourage.no/english/1309004295

Du har allerede vunnet ved å bidra. Som ekstrapremie deltar du i trekningen av det flotte bildet av bonden Margaret med vår første ku Miss Norway, den 1. august.

IT`S GREAT!
Mvh
Bitten
Mother Courage

onsdag 8. juni 2011

En kuvendig


Kan en ku forandre verden?
For en familie i Uganda kan den bety alt.
Ernæringsrik føde og melk som kan selges og bli til inntekter som kan brukes til å betale skolepenger.
Dette ante jeg ikke da jeg dro til landsbygda i Uganda første gang i 2005, at et melkeproduserende, drøvtyggende vesen fra min egen barndom skulle forandre mitt liv også.
Vi var fire damer som spleiset på kua som vi kalte Miss Norway. For en ku ville kvinnene ha. Det var 450 kvinner vi møtte.
Og en ku ble til 3, 4 og 5, ja nå er tallet over 60, og kuene har blitt bestemødre og fått mange kalver. Og mange mødre, enker og bestemødre har fått kuer som de nyter godt av til sine barn og barnebarn.

Griselekkert
Så kom grisene gryntende inn i historien, for det ønsket kvinnene seg. Og en gris ble til 10, 20 og 500 griser. Og vi bygget grisehus, laget griseklynge, og solgte griser på markedet, for grisebusiness er god business.
Etter hvert ble det mikrobank, butikk, land, opplæring, skolepenger til unge jenter, sømskole, spare og låneordninger, symaskiner, strikkemaskiner, høner og geiter etc.

Penger
har fløyet ned gjennom Internett og til en partner som forvalter alt på den beste måten. De er kommet fra vanlige folk som synes det gir mening å gi Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge. For de ser at det virker, og at pengene ikke forsvinner i et sluk på veien. Og de blir berørt av historiene som fortelles når kuene kommer uventet til gards til en fattig familie.

Flere kvinner blir med
Så begynte flere kvinner i Norge å ville gjøre det samme. Og vi fant frem til mange kvinnegrupper i Uganda som trengte hjelp i landsbyene. Og det ble etterhvert mange norske partnere og 2.5000 kvinner i Uganda vi ville nå. Og nå begynte folk å se at en ku kan gjøre noe mer en å bare være en ku.

Fra ku til president
Nå vil presidenten i Uganda møte oss for å se nærmere på måten vi jobber nedenfra med grasrot kvinner på landsbygda.
Hvem skulle ha trodd det bare på grunn av en ku..

onsdag 4. mai 2011

Utgått på dato


Holy Cow
I går kjøpte Ailo Gaup en ku til Mother Courage sitt fattigdomsprosjekt i Uganda. ‎Ailo Gaup har fløyet en ku ned til en fattig kvinne og hennes familie i Uganda. Hun skal hete Miss Mimi. Min partner Joan Sitenda vil nå gå med sendebud til en kvinne på landsbygda og fortelle henne om den flotte gaven fra en venn i Norge. Stor glede. Supert!

Facebookgivere
Det er mange på Facebook og i mitt nettverk som bidrar til prosjektet som jeg kaller " Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge". I løpet av de snart 6 årene jeg har jobbet med dette, har det blitt over 60 kuer, som har fått mange kalver. Ja, Miss Odda er sågar blitt bestemor. Hundrevis av griser er gitt, høner likeså. Noen geiter er gitt til muslimske kvinner. Og grisehus er bygget, land er kjøpt. Sømskole og mikrokredittbank er etablert. Opplæring er gitt. Spare- og lånegrupper er etablert. Acholismykker er solgt. Skolepenger til unge jenter, og mye mer. Slik har prosjektet vokst, sten for sten. Og pengene er øremerket og går direkte, uten administrasjonskostnader til fattige kvinnene og deres familier.

Fra grasrot til grasrot
Ailo Gaup skriver på sin Facebookside: "Du har kanskje oppdaget det du og, og har du ikke oppdaget det, gjør du det snart. Det er vi på grasrota som må støtte de andre på grasrota. Det er hjelpen som virkelig hjelper. Sånn er det bare. Direkte fra en person til en annen. Som Bitten gjør det. Norges statsstøtte til andre land er greit nok. Er redd for at millioner av de kronene ikke hjelper enkeltindivider, men støtter korrupte ledere og blir bare borte."
Denne erkjennelsen er ganske skjellsettende for oss som er i nærkontakt med bistandssystemet.

Kutter budsjettstøtte til Uganda
Norge og ti andre givere reduserer nå støtten til ugandiske myndigheter. Uganda gjør for lite for å redusere korrupsjon, er meldingen fra giverne. Gruppen av givere er: Verdensbanken, Europakommisjonen, Belgia, Danmark, Irland, Norge, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike. Mens giverne opprinnelig hadde planlagt å gi budsjettstøtte på 360 millioner dollar, barberes nå støtten med minst ti prosent. Noe av dette vil bli gitt som betinget støtte dersom ugandiske myndigheter gjennomfører reformer som giverne krever. Budsjettstøtten fra Norge reduseres med tre millioner kroner, fra 65 til 62 millioner i år. "Beløpet er ikke så veldig stort, det er heller ikke hensikten. Viktigst for oss har det vært at givermiljøet har klart å samle seg om en utvetydig melding til myndighetene, og at vi nå reagerer i tråd med denne – handling har fulgt ord, sier Vegard Pedersen, landøkonom ved den norske ambassaden i Kampala.

Forskjellen mellom fly og gris
Ugandas president Yoweri Museveni kjøpte i 2007 ett av verdens mest eksklusive fly i privatjetklassen, til 335 millioner kroner. Norges ambassadør i Uganda svarte til Aftenposten at det i Afrika generelt kan være vanskelig å finne gunstige flyforbindelser med kommersielle selskap mellom de enkelte land. Dette svaret får Mother Courage fra ambassaden i Kampala når vi for tredje gang søker en liten økonomisk støtte til å holde griser for å klare å bli økonomisk selvstendig og kunne kjøpe seg eget land, på vegne av kvinneprosjektet KERWDA: ”Vi har dessverre ikke budsjettlinjer som er beregnet på denne typen prosjekter. Lykke til med prosjektet og hold oss oppdatert fremover også!” Her vil det altså være snakk om budsjettlinjer som passer til flykjøp, men ikke til kjøp av griser i et land der utvikling av jordbruket er livsviktig for å brødfø folk og skape ny økonomisk vekst. For å unngå sult og nød. Det er ikke oljen som redder Afrika, men kuer, griser og høner. Det er absurd at Den norske regjering har mer fokus på olje enn jordbruk i sin politiske bistandsstrategi for Uganda. Siste nytt er at Museveni skal kjøpe jagerfly for USD 670M. Det er vel det Uganda har minst behov for.


Fra menneske til menneske
Endring skjer på individ nivå, fra menneske til menneske. Derfor må politikere ned fra pidestallen og til grasrota for å kjenne på behovene og for å ta de riktige avgjørelsene. Enten det gjelder fattigdom i Norge eller ellers i verden, så må det et genuint engasjement til, og slett ikke kun en kort visitt.

Utgått på dato
Vi har trosset konstant mangel på penger, svinepest, kuer som er døde av sykdom og tørke, aggressive og voldelige ektemenn, kulturkollisjon, stort sett det som skjer i et utviklingsarbeid mellom to kulturer. Vi var i Den norske ambassaden for fjerde gang med våre grasrotkvinner. Jeg blir flau på vegne av norsk bistand, hvor liten interesse byråkratiets representanter viser for vårt partnerskap. De så på klokken, og henviser oss bare videre. Da jeg gikk ut av det flotte ambassadebygget og med limousinene utenfor tenkte jeg at vi trenger verken aksept eller økonomisk støtte fra et system som er utgått på dato.

Utmattelse
De fleste innovasjoner tar mellom 3- 5 år for å bli bærekraftige.
Å søke offentlig støtte er en utmattelses- og kanossagang som ofte føles nedverdigende for mennesker med initiativ og entreprenør ånd. Du føler at du kommer i en myr, der du synker stadig dypere ned. I starten tror du at prosjektet ditt ikke er godt nok, du har ikke uttrykt deg klart nok, du må kunne vise til større resultater etc. Etter hvert går det opp for deg at når du tenker utenfor boksen, er det veldig vanskelig å få til en dialog. Og at systemene ikke er til for innovasjoner, men for seg selv. Så jeg har sluttet å søke det offentlige om støtte. Får grønt utslett på kroppen når jeg tenker på det. Så klart gir kroppen min beskjed. Det tar bort fokuset fra det som du egentlig skal gjøre, å få til resultater.

Gladmelding
Men her om dagen kom der en liten gladmelding. Jeg fikk kr. 5.000 fra fylkeskommunen, og det uten å ha søkt! De synes prosjektet mitt er så flott. Da jeg spurte om å få utbetalt pengene, fikk jeg beskjed om at jeg måtte levere regnskap og rapport, samt at de ønsket logoen sin i presentasjonen av prosjektet. Enten du får millionstøtte eller en liten slant, er prinsippet det samme.

Have less, Giving More
De som har lite gir mest. Personer i lavere sosioøkonomiske klasser har en tendens til å opptre på en mer prososial måte på grunn av en større satsing på egalitære verdier og økt følelse av medfølelse for andre. Enkelt sagt, livet stressfaktorer og utfordringene for de som sliter økonomisk, ofte ansporer til større sosialt samarbeid. Så jeg er glad for Facebook og alle mine venner som støtter meg, og tror at systemene faller, fordi de ikke kjenner behovene grasrota har. Og at det er du og jeg som forandrer verden. Takk for kua Ailo! Du får et bilde av kua og en historie fra familien den bor hos. Tusen takk alle sammen.

Rapport: Having Less, Giving More; http://www.rotman.utoronto.ca/facbios/file/Piff%20Kraus%20C%C3%B4t%C3%A9%20Cheng%20Keltner%20JPSP%20in%20press.pdf

tirsdag 3. mai 2011

Å ta ansvar for eget liv


Overlevelse
Mitt arbeid med fattige kvinner på landsbygda har lært meg noe om hvor motstandsdyktig vi mennesker er. Vi har et overlevelsesgen som er kjempesterkt. I Afrika er det styringskraften. Det er beundringsverdig hvordan kvinnene hver eneste dag må sørge for å mette mange munner, lage mat, hente ved, vaske klær, bære vann til familien, osv. 365 dager i året. Det er liv i slit, fattigdom, sykdom, nød og vold. Som de finner seg i, fordi slik er de kulturelle normene. Mannen eier kvinnene, barna, eiendommen. Alt. "We are treated like donkeys", sier en av våre kvinner i Katadde. Og jeg tenker: hvordan finner du deg i det? Men det er få valg for en fattig, kvinne uten utdanning, og med mange barn å bryte denne fattigdomssyklusen.

Verdighet
Gjennom det undertrykkende bilde vi får av afrikanske kvinner, er det noe som bryter frem: De opptrer ikke som ofre. Det er stolte kvinner jeg møter. Kledd i fargerike klær, og med latter og mye prat, tar de i mot meg og viser en gjestfrihet som gjør meg litt flau over hvor introverte og lukket Ola Nordmann er blitt. Hva har vår velstand og forbruk gjort med fellesskapet, tenker jeg. Jeg vil ikke bytte mitt liv med disse kvinnene. Jeg er veldig glad jeg bor i Norge. Men jeg tenker at det er noe jeg skal lære i mitt arbeid med kvinner fra et annet kontinent og kultur. Kanskje noe jeg må gjenskape i mitt eget liv, som er blitt borte på veien i karriere maset?

Empowerment
er et ord som jeg liker, og som det ikke finnes en dekkende norsk oversettelse på. Ordet er kraftfullt, og kommer fra feministisk teori. Det handler i stor grad om å ta ansvar for eget liv, og utvikle tillit til egne evner og ressurser. Begrepet er knyttet til fattigdom. Mennesker som ikke har noen muligheter for selvforsyning, er blitt avhengig av veldedighet, eller velferd. De mister selvtilliten fordi de ikke kan være helt selvbærende. Det er en prosess som hjelper mennesker til å få kontroll over egne liv. Det er en prosess som skaper makt i folket for bruk i sitt eget liv, sine lokalsamfunn og i samfunnet deres, ved å jobbe med tiltak som er viktige.

Hjelp til selvhjelp
Selvhjelpsgrupper er en måte å få kvinner ut av sine hjem, å snakke ikke bare om sine økonomiske problemer, men også om familie problemer. Det er å gi dem selvtillit og håp. Det å drive egen virksomhet er ryggradsrefleksen i Afrika. 80% av befolkningen har ikke fast arbeid, og det finnes ikke trygdesystem. Da er det å klare seg fra dag til dag, og holde en hel familie i live, en god prestasjon. Jo fattigere man er, jo mer innovativ må man være.

Økonomisk empowerment fører til politisk og sosialt empowerment
En empowerment strategi er å hjelpe marginaliserte mennesker til å skape sin egen organisasjon og bli økonomisk selvstendig. Det er jo bare de selv som vet hvilke behov som trengs. Selfemployment er den viktigste strategi for å bekjempe fattigdom i Afrika. Jeg tror at "Smått er godt", at etablering av small scall business er det som må til for at kvinnene på landsbygda skal kunne brødfø seg selv og sine barn. Det er kvinnene som bærer kontinentet. 80% av de er å finne på landsbygda i jordbruket. Da er det hjelp i ei ku, et lite lån, en gris, noen høner eller en symaskin for å gi disse kvinnene en pangstart.

Norske kvinner
ville hatt nytte av å ta en tur til Afrika for å lære av kvinnenes overlevelsesevne. Kanskje er vi blitt for trygghetssøkende i Norge. Jeg synes ikke at selvstendige arbeidere i Norge har gode nok rammebetingelser vedr sosiale ordninger. Det er jeg den første til å skrive under på. Og heldigvis er det folk som tar tak i dette. Det handler om POWER. Siden de fleste av oss har noen trygge rammer med sosial velferd, trenger vi ikke ta i bruk vårt overlevelses gen. Den ligger inni deg, og er din store kraft som du må ta i bruk når livet butter i mot. Ikke vent på at noen skal hjelpe deg. Ikke vent på at det skal ordne seg av seg selv. Det er den indre motivasjonen, din indre kraft som du må kjenne på, og si til deg selv; "dette skal jeg klare".

Offerrollen
Jeg har hatt mange opp-og ned turer i livet mitt. De fleste får det. Thats life. Og da er det viktig å håndtere psyken i riktig retning og ta action. Jeg har levd uten jobb, bolig, og på et økonomisk eksistensminimum. Det som har båret meg videre er troen på at det ordner seg, at jeg tror på drømmene mine, at jeg GJØR det som skal til for at de blir en realitet. Det er kun jeg som er ansvarlig for min egen lykke, ingen andre. Ethvert menneske har en iboende skaperkraft som det kan bruke til å ta vare på seg selv med. "From Pain to Power" er et prosjekt som en av mine venner har som tittel i sitt prosjekt. " Gud hjelper den som hjelper seg selv først" Jeg tror på det.

mandag 2. mai 2011

Ut av boksen



Grenseløs
sa min terapeut til meg at jeg var. Da refererte hun til min evne til å hoppe ut av trygghetssonen, ut i verden, til Russland, Kina og Afrika, uten fast bopel, og penger. Andre ser på deg på en annen måte enn du selv gjør. Det du gjør er jo naturlig for deg. Hva skulle jeg ellers gjøre for å få brukt min skaperkraft annet enn å følge mine visjoner og drømmer? Hun rådet meg til at også jeg måtte bygge meg noen rammer. En lønn å leve av og et sted for meg selv. Men jeg er jo ut i verden for å finne ut hvem jeg egentlig er. Denne reisen har ført meg ut på mange fantastiske eventyr. Men i blindsonen min kan jeg se i ettertid at jeg strakk strikken veldig langt. Og at det var en lærdom som skulle komme ut av det med grenser.


Innovasjon
"Innovasjon handler om å skape et handlingsrom for forskjeller og mennesker som vil bryte grenser og overskride tilvante kategorier", sier forsker Siri Meyer. Og Kathra M. Ali, asylsøker fra Somalia sier: "Det er positivt å være annerledes."
Begge sier det samme. Det handler om retten til å være seg selv. Hvis ikke du setter dine egne grenser, er det andre som vil gjøre det for deg.
Samfunnet trenger et mangfold av forskjellige mennesker. Det er det som er demokrati. Men i praksis er det mange sanksjoner som er ute å går når du ikke følger normen. Homoseksulle, transseksuelle, lesbiske merker dette særlig godt.

Å finne dine egne grenser
er noe av det vanskeligste som finnes synes jeg, og å markere de.
Er det fordi jeg er kvinne, og sosialisert til å være omsorgsperson og har en hjelperolle i livet? Jeg tror det er universelt ved det å være menneske. Samtidig tror jeg også at dette er spesielt vanskelig for kvinner. Og offerrollen inntrer ganske fort.

Feminisme
handler om frihet. Om å ikke bli hindret i å gjøre noe ”bare” fordi du er gutt eller jente. Det handler om å få være slik du aller helst vil, om å få gjøre de valgene du føler er riktige for deg – ikke de valgene du føler at du bør gjøre, fordi du tilfeldigvis kom til verden med et bestemt kjønnsorgan. Og det handler om adgang til de arenaene og de sammenhengene hvor man ønsker å være. Det handler om lik rett til lik deltakelse. Det er dette jeg har sloss for i hele mitt liv, uten å ha klart å sette ord på det før nylig.

Sivilisasjonens løgner
handler om hva vi i oppvekst, oppdragelse, skole, samfunn, i media og av foreldre blir fortalt om hvordan vi skal være. Gutter skal ikke gråte, og piker skal være søte og snille, ligger dypt forankret i meg. Dette er på åpne og subtile måter blitt podet inn i meg for at jeg skal tilpasse meg samfunnets koder og normer. Og jeg ble en snill og stille pike som tilpasset meg, gjorde lekser og var flink på skolen. For du måtte ikke komme hjem med dårlige karakterer. Det var et ris bak speilet. Heldigvis våknet jeg på sytti tallet med radikaliseringen og feminismen.

I mitt lokalsamfunn
er jeg nok annerledes. Å være innovatør og selvstendig næringsdrivende med et sosialt fokus er sjelden vare på små steder. Jeg kjenner mest fellesskap med kunstnere. De har alltid vært utenfor boksen og fulgt sin egen vei. Jeg har lengtet etter å høre til i et fellesskap. Har alltid lurt hva som er i veien med meg. Men det er ikke lenger så viktig.

Kunnskapens stemme
-en veiviser til indre fred er en fin bok av Don Miguel Ruiz. Denne boken minner oss på en dyp og enkel sannhet: Den eneste måten vi kan stanse den følelsesmessige lidelsen og gjenvinne livsgleden på, er ved å slutte å tro på løgner - vesentlig om oss selv. Når vi åpner våre åndelige øyne, vil vi oppleve at livet er enkelt og ukomplisert. Når løgnen fanger oppmerksomheten vår, lukker våre åndelige øyne seg. Men hva er sannhet og hva er løgn? Følelsene dine er alltid sanne. Tankene dine lyver vanligvis. De er stemmen til det du har lært; de er kunnskapens stemme. Forfatteren kartlegger de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse.

Om å være tydelig
Kroppen min gir nå beskjed. Etter årelang misbruk av mangel på grenser og invadering av andre mennesker som jeg har tillatt å la meg bli tråkket på, reagerer alle mine celler før hjernen. De skriker lydløst når mine grenser blir tråkket på. Det er i situasjoner med andre mennesker du kjenner at noen kommer innenfor din personlige sone. Jeg har alltid rullet ut den røde løperen for andre. Det lærte jeg som barn. Og ble dermed ekstremt andre - orientert. Nå er grensen nådd. Du kan kun ta ansvar for deg selv. Hvis du ikke gjør det, kan du heller ikke hjelpe andre til å hjelpe seg selv. Og jeg er ikke lenger redd uenighet. Uenighet er sunt. Så nå gir jeg beskjed, veldig tydelig og klart, på en fin måte. Og inni meg sier jeg: DONT`FUCK WITH ME!

søndag 1. mai 2011

Når kapitalen snakker


Reportasje i VG Helg
Sist lørdag var det et stort oppslag i VG Helg med tittel " Milliardær og sosialarbeider". Det handlet om Johan H. Andresen sitt engasjement for sosiale entreprenører. Om hvordan hans konsern støtter sosiale prosjekter i Norge med penger og kompetanse. Og reportasjen formidlet eksempler på de som er under Ferds portefølje. Bedrifter som Gladiator, Gatemagasinet Asfalt, Forskerfabrikken, Ungt entreprenørskap og Kjør for livet, etc.

Ferd i front?

Andresen får mye av æren for å løfte frem tema sosialt entreprenørskap i Norge. Den synes jeg han får dele med mange. Da tenker jeg på alle de sosiale entreprenørene som har sloss for å sette tema på dagsorden over mange år. Som introduserte begrepet lenge før Ferd kom på banen med sine støtte ordninger. Mange har faktisk sloss for ikke bare sitt eget sosiale prosjekt, men for å få politikere og næringslivet til ta mer sosialt ansvar på nye måter. Det er gitt ut bok, etablert Nettverk for Sosialt entreprenørskap på Facebook, holdt en rekke konferanser på Storting og mange andre steder, skrevet kronikker, og det er gjennomført utallige møter med politikere for å tenne deres engasjement.

Here it go again!
Sosialt entreprenørskap har vært et lite påaktet tema i media. Bortsett fra når den rike kommer på banen. Da løper media til og skriver om velgjøreren som bruker en bitte liten del av sin formue til dette. Dette er jo ikke Andresen sin feil. Det er veldig prisverdig det han gjør. Men denne "gudedyrkelsen" får noen negative konsekvenser. Den viser at media ikke interesserer seg for de små historiene og forandringene som vanlige mennesker gjør for å bedre verden. Avisene skal jo tjene penger, og da er vel ikke disse små, men unike historiene salgbare nok.

Salgbart sosialt engasjement
For oss som ikke passer inn i porteføljen hos en rik investor, er det lite sansynlig at vi kan forvente noe oppslag i media. Vi er ikke salgbare nok før vi blir veldig store. Og for bedrifter som ikke har milliarder på sin bankkonto, men som har noen penger de ønsker å gi tilbake til et prosjekt de synes er prisverdig, vil betakke seg. Det blir en for krevende øvelse dersom Ferd - modellen skal følges.

Statens rolle
Staten er en søkkrik kapitalist, og kan gjøre mye for å gå inn i et partnerskap med sosiale entreprenører. Det er på den måten vi kan fornye velferdsstaten. Men spøkelser som privatisering, outsourcing, og ønske om at staten skal ha kontroll og styring på alt, lever fremdeles i beste velgående hos mange politikere. Trøsten for oss som er med i den nye sosiale revolusjonen, er at denne bølgen skyller over oss.
Forandringen kommer, uansett om man vil eller ei.

Hvor skal vi gå?
Vi som er små og holder på hver eneste dag med å arbeide for en bedre verden, får trøste oss med at det finnes 4 920 305 mennesker som er potensielle investorer i Norge. Halvparten av disse er på Facebook. Og har større nedslagsfelt enn VG.
Det er derfor håp for oss alle.

Tid for internasjonal solidaritet

I dag er det første mai. Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg gått i tog under parolen "Selvstendige arbeidere krever like rettigheter." Med 21 år som freelanser, vet jeg akkurat hvor skoen trykker. Det er totalt mangel på sosiale rettigheter.
Men jeg bor på Notodden, som er et klassisk industristed, der fagbevegelsen alltid har stått sterkt, og der ville nok mange syntes det var veldig spesielt at jeg stilte opp med en slik parole.

Jeg har i noen sammenhenger snakket om de utfordringer jeg har hatt ved å drive en bitte liten virksomhet, og min mangel på sosiale rettigheter som trygd og sykepenger. Da har jeg blitt kraftig satt på plass av folk som i uvitenhet tror at det å drive business er å lure seg unna. Ting kommer litt senere her ute i periferien.

Men 1. mai er viktig å markere, så jeg har hengt ut flagget mitt, og sender tanker til mine medsøstre i Uganda. Der er også 1. mai en offentlig høytidsdag. Ikke for at det betyr noe for de aller fattigste. For dem er den ene dagen lik den andre.

Så jeg jobber hver eneste dag i året med internasjonal solidaritet. Fordi den dype urettferdigheten som finnes i verden i dag, ikke må glemmes. At hver og en av oss kan gjøre noe for å minske gapet. Vi er blant verdens heldigste folk når det gjelder velferd og materiell rikdom. I et land hvor det flyter over av melk og honning, er det selvfølgelig også et gap mellom de som har lite og de som har mye. Men både fagbevegelsen og kvinnebevegelsen har sørget for at Norge er blitt et egalitært samfunn på mange områder.

Norge kommer nok til å få store utfordringer og problemer med hvordan velferdsstaten skal fornyes og hvordan man skal oppnå reell integrering. For i rike Norge er det mange som faller utenfor.

Men globalt sett er vi superheldige som vinner i Lotto hver eneste dag.
Derfor er det min solidariske plikt å støtte de fattige, syke, undertrykte, voldsutsatte. Jeg synes både kvinnebevegelsen og fagbevegelsen er dårlige på dette. Kanskje har de sovnet, blitt selvfornøyde og egofikserte, opptatt av me og mitt.

Trist at det er slik med makt og rikdom. Den korrumperer og blir opptatt av å holde på seg og sitt. Men det er mer enn nok nød til alle. Så da kan du bare begynne å gjøre noe.
1. mai er en god dag å starte på.

Gratulerer med dagen!