Å ta ansvar for eget liv

Overlevelse
Mitt arbeid med fattige kvinner på landsbygda har lært meg noe om hvor motstandsdyktig vi mennesker er. Vi har et overlevelsesgen som er kjempesterkt. I Afrika er det styringskraften. Det er beundringsverdig hvordan kvinnene hver eneste dag må sørge for å mette mange munner, lage mat, hente ved, vaske klær, bære vann til familien, osv. 365 dager i året. Det er liv i slit, fattigdom, sykdom, nød og vold. Som de finner seg i, fordi slik er de kulturelle normene. Mannen eier kvinnene, barna, eiendommen. Alt. "We are treated like donkeys", sier en av våre kvinner i Katadde. Og jeg tenker: hvordan finner du deg i det? Men det er få valg for en fattig, kvinne uten utdanning, og med mange barn å bryte denne fattigdomssyklusen.

Verdighet
Gjennom det undertrykkende bilde vi får av afrikanske kvinner, er det noe som bryter frem: De opptrer ikke som ofre. Det er stolte kvinner jeg møter. Kledd i fargerike klær, og med latter og mye prat, tar de i mot meg og viser en gjestfrihet som gjør meg litt flau over hvor introverte og lukket Ola Nordmann er blitt. Hva har vår velstand og forbruk gjort med fellesskapet, tenker jeg. Jeg vil ikke bytte mitt liv med disse kvinnene. Jeg er veldig glad jeg bor i Norge. Men jeg tenker at det er noe jeg skal lære i mitt arbeid med kvinner fra et annet kontinent og kultur. Kanskje noe jeg må gjenskape i mitt eget liv, som er blitt borte på veien i karriere maset?

Empowerment
er et ord som jeg liker, og som det ikke finnes en dekkende norsk oversettelse på. Ordet er kraftfullt, og kommer fra feministisk teori. Det handler i stor grad om å ta ansvar for eget liv, og utvikle tillit til egne evner og ressurser. Begrepet er knyttet til fattigdom. Mennesker som ikke har noen muligheter for selvforsyning, er blitt avhengig av veldedighet, eller velferd. De mister selvtilliten fordi de ikke kan være helt selvbærende. Det er en prosess som hjelper mennesker til å få kontroll over egne liv. Det er en prosess som skaper makt i folket for bruk i sitt eget liv, sine lokalsamfunn og i samfunnet deres, ved å jobbe med tiltak som er viktige.

Hjelp til selvhjelp
Selvhjelpsgrupper er en måte å få kvinner ut av sine hjem, å snakke ikke bare om sine økonomiske problemer, men også om familie problemer. Det er å gi dem selvtillit og håp. Det å drive egen virksomhet er ryggradsrefleksen i Afrika. 80% av befolkningen har ikke fast arbeid, og det finnes ikke trygdesystem. Da er det å klare seg fra dag til dag, og holde en hel familie i live, en god prestasjon. Jo fattigere man er, jo mer innovativ må man være.

Økonomisk empowerment fører til politisk og sosialt empowerment
En empowerment strategi er å hjelpe marginaliserte mennesker til å skape sin egen organisasjon og bli økonomisk selvstendig. Det er jo bare de selv som vet hvilke behov som trengs. Selfemployment er den viktigste strategi for å bekjempe fattigdom i Afrika. Jeg tror at "Smått er godt", at etablering av small scall business er det som må til for at kvinnene på landsbygda skal kunne brødfø seg selv og sine barn. Det er kvinnene som bærer kontinentet. 80% av de er å finne på landsbygda i jordbruket. Da er det hjelp i ei ku, et lite lån, en gris, noen høner eller en symaskin for å gi disse kvinnene en pangstart.

Norske kvinner
ville hatt nytte av å ta en tur til Afrika for å lære av kvinnenes overlevelsesevne. Kanskje er vi blitt for trygghetssøkende i Norge. Jeg synes ikke at selvstendige arbeidere i Norge har gode nok rammebetingelser vedr sosiale ordninger. Det er jeg den første til å skrive under på. Og heldigvis er det folk som tar tak i dette. Det handler om POWER. Siden de fleste av oss har noen trygge rammer med sosial velferd, trenger vi ikke ta i bruk vårt overlevelses gen. Den ligger inni deg, og er din store kraft som du må ta i bruk når livet butter i mot. Ikke vent på at noen skal hjelpe deg. Ikke vent på at det skal ordne seg av seg selv. Det er den indre motivasjonen, din indre kraft som du må kjenne på, og si til deg selv; "dette skal jeg klare".

Offerrollen
Jeg har hatt mange opp-og ned turer i livet mitt. De fleste får det. Thats life. Og da er det viktig å håndtere psyken i riktig retning og ta action. Jeg har levd uten jobb, bolig, og på et økonomisk eksistensminimum. Det som har båret meg videre er troen på at det ordner seg, at jeg tror på drømmene mine, at jeg GJØR det som skal til for at de blir en realitet. Det er kun jeg som er ansvarlig for min egen lykke, ingen andre. Ethvert menneske har en iboende skaperkraft som det kan bruke til å ta vare på seg selv med. "From Pain to Power" er et prosjekt som en av mine venner har som tittel i sitt prosjekt. " Gud hjelper den som hjelper seg selv først" Jeg tror på det.