TID FOR INTERNASJONAL SOLIDARITET

Bitten Schei i bedriften Mother Courage har arbeidet med kvinner og entreprenørskap i 20 år. I Norge, Russland, Kina og Uganda.
Hun definerer seg som sosial entreprenør og aktivist. Brenner for å bedre fattige kvinners vilkår i verden. Mother Courage har arbeidet i partnerskap med organisasjonen KERWDA i 5 år, der målet er å bekjempe fattigdom gjennom utvikling av lokale småskala bedrifter. Vår afrikanske partner er Joanita Sitenda. Hun leder KERWDA med 400 kvinner på landsbygda. Kvinnene driver med tradisjonelt og primitivt landbruk av frukt, grønnsaker, kuer, griser og høner, samt husflids- og mursteins produksjon.
De selger sine varer på det lokale markedet. De er organisert i 9 kooperativer for å hjelpe hverandre i å utvikle virksomheter de kan leve av, og for å betale skolepenger til barna. Halvparten av Ugandas fremtid har ikke tilgang til skole. 80 % av kvinnene i KERWDA er analfabeter, og veldig mange er HIV – positive.

Dette er kvinner som eier ingenting, som behandles som kveg. De er analfabeter som ikke får tilgang til utdanning fordi de er fødemaskiner, som utsettes for trusler og vold av ektemenn eller andre. Som smittes av HIV av sine ektemenn. Som tar seg av egne og andres barn, dyrker mat og sørger for at familien overlever. Fødes du som jente, er du ingenting verdt.

Partnerskapet er organisert som et Folk – til folk prosjekt. Alle penger øremerkes til diverse tiltak, og det brukes ingen penger til administrasjon. Gjennom Mother Courage sitt norske nettverk er det samlet inn penger til 40 kuer, som nå har fått nærmere 20 kalver.
Det er over 350 griser i prosjektet. Mange høner er gitt. Videre en egen mikrobank med egenkapital på 20.000 nok, der 9 aktive spare- og lånegrupper er etablert. Vi har kjøpt Saetre Land, der det nå er bygget eget grisehus og bolig for griserøkter. KERWDA har fått flere PCer, kopimaskin, digitalt kamera og laserskriver. Flere symaskiner er gitt til prosjektet. En egen håndverksbutikk ble etablert for salg av lokale produkter. Den er nå lagt ned. Damene har fått opplæring i melking av kuer, undervisning i entreprenørskap og spare- og låneordninger. Vi har gitt musikk- og danseutstyr til dansegruppe. I tillegg har vi gjennomført to workshops i design av håndverksprodukter, og to workshops i strikking. Mother Courage har arrangert tur med norske deltakere til prosjektet hvert år, og gjennomført konferanser og workshops. Det er kjøpt store mengder av Acholismykker av papir og håndverksprodukter som er brakt tilbake til Norge.

The Women Can Do It Grassroots Leadership Forum ble etablert i Uganda i 2009. Det er initiert av Mother Courage. Forumet består i dag av 13 lokale NGO er, der målet er å bekjempe fattigdom gjennom trening i økonomisk og politisk empowerment. Økonomisk støtte til 2 seminarer over 3 + 4 dager er gitt fra Kvinner Kan Norge.

Deltakerorganisasjoner:
1. KERWDA, Joanita Sitenda; joansitenda@yahoo.com
2. Zibulatudde Nyenga Women Group; Ruth Ziraba; ruthziraba@yahoo.com
3. Buumu Namataba Women´s Group, Aidah Kimumwe; ikimumwe@yahoo.com
4. Mpunge Development Women´s Ass. Namirembe Scola; namirembe.scola@yaho.com
5. Ssese Windows and Orphans Empowerment Ass. Ssebigono Godfrey; ssebigonogodifrey@yahoo.com
6. Anaka Foundation, Margaret Omona; magonnona@yahoo.com
7. Asevu Rural Women Community, Maasikuru Grace; maasikurugrace@yahoo.com
8. Mothers of Hope, Kizza Sarah; sarakizza@rocketmail.com
9. Care For all Women’s Initiative, Ndagire Damalie; dlisaus@yahoo.com
10. Uganda Disabled Women´s Ass. Mary Bizike Nalongo; bizike_mary@yahoo.com
11. Healthy Women Partnership, Arthur Musasizi; musaziart@gmail.com
12. NYAKA Grannies Initiative, Jolly Babirukamu; Jbabirukamu@yahoo.com
13. Acholi Women Group in Banda, Beatrice Amena, mobil: +25671251976

Kobling av norske partnere til de ulike kvinneorganisasjonene:
Partnerskapets rolle er å være samtalepartner, mentor og investor.
Foreløpig har følgende NGOer fått norske partnere:
1. KERWDA v Bitten Schei/Mother Courage, Notodden
2. Ssese Windows and Orphans Empowerment Assosication v Torunn Anderssen, Porsgrunn
3. Asevu Rural Women Community v Anne Haugen Wagn, Notodden
4. Mothers of Hope v Elisabeth Arnet, Oslo
5. Care For all Women’s Initiative v Jeanette Ovesen, Tromsø
6. Healthy Women Partnership v Jenfrid Stellberg/Chime, Bergen
7. Mpunge Development Women´s Ass. v Gro Tronvold/EMPO, Ski
8. Zibulatuude Nyenga Women Group v Nyenga Children Home/ Anne Grete Kjørrefjord, Bergen

Gudmødre:
I tillegg til partnere er det en rekke Gudmødre i prosjektet som støtter arbeidet.
Disse er:
1. Cecilie M. Endresen og Kari Mæland, NHO: Gudmødre til Acholikvinnene og ansvar for bygging av grisehus
2. Tove Hassel og Inger Marie Bakken, TroNett: Medansvar for bygging av grisehus
3. Mette K. Ofstad, Kragerø: Undervisning i political empowerment og kuansvarlig
4. Ingrid Grene Henriksen, Eidsvoll: Gudmor til familie på 9 i Katadde
5. Torill Mari Dale Hofstad, Hattfjelldal: Gudmor til muslimsk kvinnegruppe i Katadde
6. Hilde Magnusson Lydvo, Gudmor til familien der kua Miss Hilde bor i Nanagabo Group
6. Unni Viken, Bærum: Bestemorprosjekt
7. Marta Rabbe, Tonstad: Malariamyggnett og skolemateriell

Støtte til unge jenters videregående utdanning:
Følgende i Mother Courage sitt nettverk er sponsorer til unge jenter, kr. 3.330 pr. år:

1. Bodil Storm, Oslo for Iryn Nakitende
2. Gry Tina Tinde, Washington for Shakirah Nakyejwe
3. Anne Kvalheim, Notodden for Esther Nakilidde
4. Marit Moen, Trondheim for Evelyn Nakalyango
5. Elisabeth Rønnevig, Hamar for Rebecca Nanyonga

Vilje til endring – Sosialt entreprenørskap på norsk
Bitten Schei er initiativtaker til den første boka om fortellinger fra norske sosiale entreprenører, et fenomen som vil bli en av de ledende trender i verden fremover. Redaktører: Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig. 30% av overskuddet går til KERWDA Uganda. Les mer på www.mothercourage.no

Den sosiale revolusjonen

Et Europa i krise
Eurosamarbeidet rystes i grunnvollene. Statsfinansene i den rike delen av verden er i en begredelig tilstand. Arbeidsledigheten øker, fattigdommen øker. Kapitalismen er i krise. I Spania går nesten halvparten av ungdomsgruppen uten jobb. Hva skjer i land der så mange ikke kommer inn i arbeidslivet over lang tid? Det kan skape en todeling av økonomien. Den norske velferdsmodellen har bidratt til at Norge har en høy levestandard sammenlignet med mange andre land. Et viktig grunnlag for den norske velferdsmodellen er utdanning til alle for å sikre kompetanse.

Norge slipper ikke unna
Norge har ennå lav arbeidsledighet. Men det er andre tall som gir grunn til bekymring. Over 30 prosent av elevene i Videregående skole fullfører ikke. Tre av ti nye uføretilfeller skyldes oppsigelser. Ifølge Nav er 57 prosent av uføretrygdede mellom 18 år og 39 år borte fra yrkeslivet fordi de sliter med psykiske plager. Folkehelserapport 2010 fastslår at psykiske lidelser er blitt en av de aller viktigste årsakene til langtidssykmelding og uføretrygd. En av tre uførepensjonerte har psykiske lidelser som hovedårsak. Arbeidsledige blant minoriteter øker. Dette er tegn som antyder at den sosiale kapitalen er på gyngende grunn.

Staten ordner alt
I Norge delegerer vi sosialt ansvar til staten. Mange marginaliserte grupper faller utenfor det sosiale livet gjennom mangel på arbeidstilhørighet i Norge: uføretrygdede, langtidsledige, attføringsklienter, rusmisbrukere, funksjonshemmede, psykisk syke, innvandrere etc. Alle mottar økonomiske ytelser fra staten, men mangler deltakelse i sosiale nettverk. Det fører til tap av selvverd og skaper økt innaktivitet og sykdom. Et godt liv avhenger av utfordringer og at andre har bruk for oss. At mange mennesker står utenfor verdiskapingsprosessen i rike Norge betyr at det er et stort ubrukt potensiale som ikke blir tatt ut til samfunnsnyttig tjeneste.

Det sosiale fellesskapet er truet
Hjelp til selvhjelp må skapes for å se potensialet og oppmuntre dem til å skape aktiviteter de kan utvikle seg i. Møteplassene som dekker behov for samvær mellom mennesker forsvinner. Vi må finne fram til nye og kreative rom for samhandling og samvær, på tvers av samfunnets mange skillelinjer. Det sosiale fellesskapet er et lim som er helt nødvendig for å skape felles identitet. Vi tror for mange mennesker kan sosial forretningsdrift være en løsning. Sosiale entreprenører med nye løsninger på små og store samfunnsutfordringer vil få større betydning.

Nytenking fra det offentlige er nødvendig
Radikal innovasjon kan gi bedre offentlige tjenester og spare store kostnader. Nøkkelen ligger i en total nytenkning om de tjenester det offentlige skal levere, i tillegg til å utnytte brukernes ressurser i løsningen av oppgavene. En enorm offentlig sektor kan, som en stor bedrift, ikke alltid finne de beste løsningene, så her finnes det muligheter for sosiale entreprenører til å starte organisasjoner og bedrifter innen utdannelse, helse og omsorg.

Jomfruelig mark
I Norge er kunnskap og informasjon om sosialt entreprenørskap fortsatt i en tidlig fase. Med verdens beste velferdsmodell, synes behovet unødvendig. Men det kommer! Norge trenger mer sosial innovasjon, da en stor del av befolkningen står utenfor arbeidslivet. Målet for SE - bedrifter er å løse sosiale og samfunnsmessige utfordringer. De bruker nye metoder og løsninger og skaper nye virksomheter eller nye aktiviteter. De skaper en profesjonell organisasjon, det vil si ikke utelukkende basert på frivillig arbeidskraft. Det handler om doble bunnlinjer, der innovatøren ønsker å leve av sin SE- bedrift. De er opptatt av marked/salg og inntjeningsstrategier. Målgruppene, som er marginaliserte, involveres og mobiliseres. Eventuelt overskudd reinvesteres for å fremme formålet.
SE - bedriften kan løse mange av de utfordringene som vi ser kommer fremover med full kraft. Staten trenger hjelp!

Innsikt fra en sosial entreprenør i Afrika

Acknowledgment of coordinator Joanita Sitenda for the development of KERWDA together with the Norwegians and Partnership of Bitten Schei /Mother Courage and her network i.e. TroNett (Tove Hassel and Inger Marie Bakken), NHO ( Cecilie M. Endresen and Kari Maeland), Anne Grete Kjoerrefjord (Nyenga Children's Home), Marta Rabbe, Kari – Anne Lenvik, Mette K. Ofstad of Women Can Do it, Britt Hansen, Beate R. Zahl, Unni Viken etc.

In 2005, I met Bitten Schei of Mother Courage in New York City at the United Nations conference Status of women, at the Beijing platform we came to know one another through the discussion we made, and there after Bitten agreed to come and visit our project the same year in November. We held our first meeting that sparked our collaboration of 400 women in Uganda and Norway.

Personally, 5 years down the road working in a cultural dialogue with the Norwegians has helped me develop and contributed a lot to my career and inter personal skills. I have discovered my self, all the talents created in me, and now I know am a woman Activist and a socialist who has to stand there for the future of our women in Uganda and Africa as a whole to change the male dominated society where also women can be recognized.

Through working with Bitten Schei it opened my eyes and expanded my understanding that for the existence of KERWDA there is need for sustainability, and empowered me to put more efforts in the business center of tailoring. This has been a strong base for revenue generation that caters for the administrative costs. It has also been a source of knowledge for the women members to train in tailoring and netting.


Working with Bitten Schei as my partner and Mentor has made me a strong woman who has to stand out with a loud voice in all circumstance, especially in a place like Africa, where women are viewed in a magnifying glass well as men are viewed in an ordinal one.
I have been empowered by my Mentor through her positive criticism, ideas, lectures, remarks and the physical support to achieve my goals.

KERWDA as an Association and all the women members have benefited a lot from our Mentor and her network through encouragement and empowering in different activities. They have learnt so many skills and gained knowledge that has helped them stand on their own without depending on their husbands. For example they have gained self confidence, expanding their market base (in Norway), financial skills, and their gender rights in the society, and Art & Craft skills from the basic trainings and workshops that are supported by our Norwegian network.

KERWDA Association has been networked to a chain of organization that are working on the local level and international level. This has benefited our organization a lot in learning and having different experience, in operation, administration and expanding our funding base through conferences and interactions. Within the group women have known each other and this is very important as they sit in groups and share ideas which help them develop themselves that has never existed before.

With the experience gained it has helped us build confidence that enables us market our selves to different organizations that are internationally working in Uganda for the same cause.

Through our partners from Norway, we have been supported in Norwegians by giving the women cows, pigs and chickens to starting farming within their homes. With this project the story is endless that we shall live to tell even to our grand children, because most of the women had never dreamt of owning animals, but now they rear pigs which they sell when ever they have a financial urgency. Through Bitten Schei’s network, the women have also received cows which produce milk for sell and also supplementing their children’s diet which is very important as far as milk in Uganda is very expensive.


Our women have gained a lot in a way that they can now stand on their own as entrepreneurs with the skills, knowledge and small loans received from Mother Courage to start the small business that have sustained their families. This has made these women very proud of KERWDA and have hope for their future.

KERWDA Education support program has also given future to the women and their children, they have hope for the future as in Uganda today education is the key to success. With this strong foundation that is implement in girl child KERWDA/Mother Courage objective is fulfilled.

All in all, I can now see a clear view of where I, personally and KERWDA is going. We have managed to gain a lot in all the activities that we have implemented with the support of our partners from Norway. Women have testified and KERWDA has changed their life and families. We have attained our base as the association where we can do anything independently and that is Seatre Land.

Uganda, April 2010

Smykk deg med et Acholi smykke i papir laget av HIV positive kvinner i Uganda

Global solidaritet

Internasjonal solidaritet
Det er ikke de politiske partiene som setter den politiske dagsorden i verden, men bevegelser. 70 tallets kvinnebevegelse er et godt eksempel. Det er enkeltmennesker som forandrer verden, ved å ha mot til å realisere sine drømmer, og dersom det gjøres til fellesskapets beste. Afrikas fattigste kvinner er de sterkeste i verden, de bærer et helt kontinent på sine skuldre. Men de trenger vår støtte for å gjøre børen lettere i form av solidaritet og samarbeid for å bekjempe fattigdommen. Og vi trenger et fellesskap med kvinnene for å gjenoppdage betydningen av samhold som vi har gitt slipp på til fordel for individualisme og materialisme. Vi unngår dermed å bli fattige på medmenneskelighet.

Afrika og lærdommer fra norsk kvinnekamp
Det er viktig at disse erfaringene kan inspirere Afrikanske kvinner:
- Kvinnene må selv gjøre jobben, de må stå opp og sloss for en bedre fremtid
For seg selv og sine barn. Mot vold, fattigdom, menneskerettigheter og kjønnsundertrykking.

- Aktivister på grasrotnivå må arbeide utenom parlamentarisk med nettverk inn i maktens korridorer, de må puste beslutningstakerne i nakken og få de til å opprettholde fokus. Demokratibygging oppnås ikke gjennom korrupte politikeres spill om makt og posisjoner.

- Den viktigste forutsetning for en bærekraftig utvikling av det sivile samfunn, er lokalt engasjement og eierskap. Fundamentet er byggingen av kvinnegrupper i ”small scale business in local networks” som hele tiden er praktiske og grunnfestet i kvinners hverdag, og som har kontakt med andre landsbyer. Entreprenørskap og selvberging er fundamentet for at kvinner skal kunne brødfø seg selv på landsbygda. Det åpner også veien til bevisstgjøring om demokrati- og aktivisme arbeid.

Feminismen endret Norge
Kvinnebevegelsen utvidet forestillingen om hva politikk er. De gjorde det private og personlige også til politikk. Abortspørsmålet ble en katalysator til å ta opp mange temaer: seksualitet og kvinnekropp, reproduksjon, etikk, makt og avmakt, menns rettigheter versus kvinners, kvinners historie, klassespørsmål, rett til arbeid, internasjonal solidaritet, patriarkatet, fattigdom etc. Arbeidsdelingen i hjemmet var politikk. Vi forsto at de konvensjonelle rammene vi var sosialisert i ikke var eviggyldige, men kunne endres. Kvinnebevegelsen besto av en mengde organisasjoner som satset på opinionsdannende arbeid, skrev avisartikler, laget møter og demonstrasjoner, plakater, løpesedler og bannere.

Aktivisme som endringskraft
Kvinnebevegelsen var i stor grad anti-parlamentarisk, men vi påvirket både innenfra i mange partier, og utenfra gjennom lobbyvirksomhet, aksjoner og bred mobilisering. Det største delen av bevegelsen var uten politisk erfaring, men vi lærte å argumentere, diskutere, øve press, forvente resultater. Det ble en utdanning i aktivisme. Vi oppdaget at politikk var for viktig til å overlates til politikerne. Det handler om hvordan skape forandring nedenfra, og kvinnebevegelsen ble et vellykket forsøk på en grasrotbevegelse med mange aktører i nettverksgrupper som sammen klarte å skape en bred forståelse.

”Gjennom bevisstgjøringsgruppene ble individuelle problemer hevet opp fra det individuelle til det kollektive. Slagordet "å gjøre det private offentlig" handlet ikke om å brette seg ut i det offentlige på den ene eller andre måten (som vi ser så mye av i dagens offentlighet), men å bringe de kvinneundertrykkende mekanismene opp i dagen - vise at enkeltkvinners erfaringer ikke bare var enkeltkvinners. Det handlet om strukturelle forhold som krevde strukturelle endringer. Ved at problemene ble plassert i offentligheten ble det mye lettere å stå opp og kjempe mot dem. Det rammet ikke en, men alle”, sier forsker Ann Therese Lotherington.

Norske kvinners støtte på bunnen av fattigdomspyramiden
Grasrotkvinnene på landsbygda i Uganda arbeider for å bekjempe fattigdom, HIV og bedring av kvinners og foreldreløse barns vilkår. Men forståelsen av å bygge nettverk utenfor sin egen gruppe er ikke tilstede. Så er ståstedet deres helt annerledes enn vårt.

Mother Courage gjennomførte i november 2009 sammen med representanter fra Arbeiderpartiets kvinnenettverk i Telemark ”Woman can do it ”seminar i Wakiso distriktet. 15 NGO-grupper (Non Governmental Organization ) fra åtte distrikter deltok, som til sammen representerer over 2000 medlemmer. NGO ene er grupper som jobber med ulike problemstillinger på grasrot-nivå. Det dreier seg om HIV/Aids problematikk, fattigdom, foreldreløse barn og enker, og selvberging. Alle lederne jobber gratis, og NGO ene har ingen økonomisk støtte. Aktivitetene kvinnene driver med er husflidsproduksjon, grisehold, kudrift og dyrking av grønnsaker og frukt. Seminaret gikk over fire dager og inneholdt tema som kvinner, kjønn og politikk, kvinner og media, herskerteknikker og nettverksbygging.

Dette er kvinner som eier ingenting, som behandles som kveg. De er analfabeter som ikke får tilgang til utdanning fordi de er fødemaskiner, som utsettes for trusler og vold av ektemenn eller andre. Som smittes av HIV av sine ektemenn. Som tar seg av egne og andres barn, dyrker mat og sørger for at familien overlever. Å løfte seg selv opp etter håret er derfor krevende.

Flertallet av befolkningen i Uganda og ellers i Afrika er kvinner på landsbygda. Disse utgjør det største potensialet for økonomisk vekst. Men de er utsatt for kulturell undertrykking som hindrer dem å delta i en utvikling. De er eiendoms- og arveløse, har ingen tilgang til høyere utdanning, og til å delta i de politiske beslutningsprosessene. Fødes du som jente, er du ingenting verdt.

De fleste bistands programmer ignorerer kvinner i bunnen av fattigdomspyramiden. Afrikanske grasrotkvinner blir usynliggjort og forbigått, til tross for fine rettighetserklæringer på internasjonale konferanser.

Skal Afrikas kvinner komme seg ut av fattigdommen, trenger de assistanse i form av partnerskap, nettverk og såkornkapital fra Norge. Kampen mot fattigdom er den viktigste menneskelige kampen i vår tid. Kvinnebevegelsens metoder og engasjement i dialog med de som er nederst i fattigdomspyramiden kan gjøre en forskjell dersom det kanaliseres gjennom å utvikle evnen til entreprenørskap og selvberging.

Norsk bistand
Regjeringen foreslår å gi 27,4 milliarder kroner til norsk utviklingssamarbeid i 2010.
Over halvparten av norsk bistand går via de store fondene i FN og Verdensbanken. Omtrent 15 prosent er budsjettstøtte. I dag brukes under 10 prosent av pengene til å styrke sivilsamfunnet. ”Det er sivilsamfunnet vi må støtte”, sier generalsekretær Marte Gerhardsen i Care. Hun mener bistanden i mye større grad bør kanaliseres mot grasrotbevegelser og politiske aktører som arbeider mot korrupsjon og for åpenhet. Regjeringen foreslår å videreføre innsatsen for kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet på 2009 nivå, med 300 millioner kroner i målrettet støtte til kvinner og likestilling også i 2010. Dette er om lag 1 % av den samlede bistanden. Dette er nærmest ingenting når 75% av verdens fattige og flertallet av de mest marginaliserte gruppene i sør er kvinner.

Bistand er big business. Det er et forretningsområde, der mannlige hvite konsulenter og store organisasjoner har sugerør i statskassen. Pengene som overføres brukes til administrasjon. For hver hundrelapp når bare 20 – 30 kroner frem til brukergruppen. Det er kun småpenger som når frem til de fattige i den byråkratiske pyramiden som bistandssystemet består av.

Sosiale entreprenører viser vei
”For akkurat som en liten bedrift både kan utfordre og inspirere en stor bedrift, så kan en sosial entreprenør finne løsninger på sosiale problemer der verken offentlige eller private aktører har lykkes,” mener investor Johan H. Andresen i Ferd som satser på sosialt entreprenørskap.
I de siste fem årene er det vokst frem en rekke sosiale og innovative bedrifter med doble bunnlinjer i Norge som arbeider i partnerskap med lokalsamfunn i Afrika. Nyenga, Hjertebanken, Gambia Start up, Ark Aid Foundation, Chime, Mother Courage mfl. har det til felles er at de ikke “gir folk fisk”, men de “lærer folk å fiske”.

Det er bedrifter som henvender seg til kvinnene, er praktisk organisert og beveger seg på grasrotnivå. De yter hjelp til selvhjelp. Ingen av de passer inn i den norske bistandslogikken, og mottar derfor ingen starthjelp fra staten.
Det er det interaktive og relasjonelle samarbeidet som er viktigst, ikke pengene. Men små kroner kan utrette store endringer om pengene går direkte til enkeltpersoner og småbedrifter. De arbeider på personnivå. Dette skiller slike samarbeidsprosjekter fra vanlig bistand, og gir helt andre resultater.

Flygende griser og pengesløsing
I Uganda er 40 prosent av statsbudsjettet fra bistand. Presidenten kjøpte i 2008 et luksusfly til 335 mill kroner. Det er samme beløpet som Norge gir i bistand til Uganda. Dette svaret gir ambassaden i Kampala til kvinneprosjektet KERWDA når det for tredje gang søker litt økonomisk støtte til å holde griser for å klare å bli økonomisk selvstendig og kunne kjøpe seg eget land: ”Vi har dessverre ikke budsjettlinjer som er beregnet på denne typen prosjekter.”

Budsjettlinjene passer til flykjøp, men ikke til kjøp av griser i et land der utvikling av jordbruket er livsviktig for å brødfø folk og skape ny økonomisk vekst. For å unngå sult og nød, der vi vet at 2 millioner mennesker vil dø av sult dette året bare i Uganda.

I forhold til ressursinnsatsen av stadig mer penger, er det mer av det som skal til, eller er det heller spørsmål om hvordan pengene forvaltes og hvem som forvalter de. Bare det bevilges mer, så kan man løse alle de utfordringer som verden står ovenfor. Vi tror at penger ikke kommer først på listen med kriterier som skal til for å skape endring.

Uten visjoner, mål, viljekraft, personlig engasjement, kreativitet og stayerevne blir det ingen endring. Disse verdiene kan ikke puttes på en konto og kapitaliseres på samme måte som penger, men de er drivkrefter for innovasjoner og forbedringer.

Alle kan gjøre en forskjell
Enkeltmennesker kan gjøre en stor forskjell, ved å arbeide direkte i partnerskap med fattige kvinner på grasrota. Mother Courage er en norsk bedrift som arbeider i partnerskap med 400 landsbykvinner på grasrot nivå i Uganda uten offentlig støtte. Vi tror at små kroner kan utrette store endringer om pengene går direkte til de som trenger det, og ikke via korrupte systemer.

Mother Courage sitt nettverk skaffer midler til kuer, griser og høner, kjøp av land, bygging av grisehus, og opplæring i etablering. Og det arbeides med å bygge nettverk og trene andre grasrot prosjekter i demokrati og aktivisme.

Samarbeidet er basert på grunntanken om hvordan hjelp- til selvhjelp i et partnerskap mellom sosiale entreprenører i Norge og ugandiske grasrotkvinner på landsbygda kan skape verdier. Nedenfra - og opp strategier kan gi fattige muligheter til å løfte seg selv ut av fattigdommen og bli selvgående dersom de blir gitt en mulighet fra oss i Vesten. En mulighet i form av ei ku, en gris eller et lite lån, og at de blir sett.

Bitten Schei
Mother Courage