Den sosiale revolusjonen

Et Europa i krise
Eurosamarbeidet rystes i grunnvollene. Statsfinansene i den rike delen av verden er i en begredelig tilstand. Arbeidsledigheten øker, fattigdommen øker. Kapitalismen er i krise. I Spania går nesten halvparten av ungdomsgruppen uten jobb. Hva skjer i land der så mange ikke kommer inn i arbeidslivet over lang tid? Det kan skape en todeling av økonomien. Den norske velferdsmodellen har bidratt til at Norge har en høy levestandard sammenlignet med mange andre land. Et viktig grunnlag for den norske velferdsmodellen er utdanning til alle for å sikre kompetanse.

Norge slipper ikke unna
Norge har ennå lav arbeidsledighet. Men det er andre tall som gir grunn til bekymring. Over 30 prosent av elevene i Videregående skole fullfører ikke. Tre av ti nye uføretilfeller skyldes oppsigelser. Ifølge Nav er 57 prosent av uføretrygdede mellom 18 år og 39 år borte fra yrkeslivet fordi de sliter med psykiske plager. Folkehelserapport 2010 fastslår at psykiske lidelser er blitt en av de aller viktigste årsakene til langtidssykmelding og uføretrygd. En av tre uførepensjonerte har psykiske lidelser som hovedårsak. Arbeidsledige blant minoriteter øker. Dette er tegn som antyder at den sosiale kapitalen er på gyngende grunn.

Staten ordner alt
I Norge delegerer vi sosialt ansvar til staten. Mange marginaliserte grupper faller utenfor det sosiale livet gjennom mangel på arbeidstilhørighet i Norge: uføretrygdede, langtidsledige, attføringsklienter, rusmisbrukere, funksjonshemmede, psykisk syke, innvandrere etc. Alle mottar økonomiske ytelser fra staten, men mangler deltakelse i sosiale nettverk. Det fører til tap av selvverd og skaper økt innaktivitet og sykdom. Et godt liv avhenger av utfordringer og at andre har bruk for oss. At mange mennesker står utenfor verdiskapingsprosessen i rike Norge betyr at det er et stort ubrukt potensiale som ikke blir tatt ut til samfunnsnyttig tjeneste.

Det sosiale fellesskapet er truet
Hjelp til selvhjelp må skapes for å se potensialet og oppmuntre dem til å skape aktiviteter de kan utvikle seg i. Møteplassene som dekker behov for samvær mellom mennesker forsvinner. Vi må finne fram til nye og kreative rom for samhandling og samvær, på tvers av samfunnets mange skillelinjer. Det sosiale fellesskapet er et lim som er helt nødvendig for å skape felles identitet. Vi tror for mange mennesker kan sosial forretningsdrift være en løsning. Sosiale entreprenører med nye løsninger på små og store samfunnsutfordringer vil få større betydning.

Nytenking fra det offentlige er nødvendig
Radikal innovasjon kan gi bedre offentlige tjenester og spare store kostnader. Nøkkelen ligger i en total nytenkning om de tjenester det offentlige skal levere, i tillegg til å utnytte brukernes ressurser i løsningen av oppgavene. En enorm offentlig sektor kan, som en stor bedrift, ikke alltid finne de beste løsningene, så her finnes det muligheter for sosiale entreprenører til å starte organisasjoner og bedrifter innen utdannelse, helse og omsorg.

Jomfruelig mark
I Norge er kunnskap og informasjon om sosialt entreprenørskap fortsatt i en tidlig fase. Med verdens beste velferdsmodell, synes behovet unødvendig. Men det kommer! Norge trenger mer sosial innovasjon, da en stor del av befolkningen står utenfor arbeidslivet. Målet for SE - bedrifter er å løse sosiale og samfunnsmessige utfordringer. De bruker nye metoder og løsninger og skaper nye virksomheter eller nye aktiviteter. De skaper en profesjonell organisasjon, det vil si ikke utelukkende basert på frivillig arbeidskraft. Det handler om doble bunnlinjer, der innovatøren ønsker å leve av sin SE- bedrift. De er opptatt av marked/salg og inntjeningsstrategier. Målgruppene, som er marginaliserte, involveres og mobiliseres. Eventuelt overskudd reinvesteres for å fremme formålet.
SE - bedriften kan løse mange av de utfordringene som vi ser kommer fremover med full kraft. Staten trenger hjelp!