Avdeling for selvskryt

I dag er det tid for selvskryt. Avdelingen er ikke ofte i lyset. Pleier å la den ligge i skyggen. I frykt for å fremstå som selvgod og egoistisk. Men jeg tror det er nødvendig å pusse støvet av gjenglemte egenskaper. Vi har alle behov for bekreftelse. For mange som ikke ble sett som barn, søker vi resten av livet etter å bli sett. Jeg er en av disse. Kanskje er det min kraftfulle mor som står bak. Hun ville helst ha meg inn i firkanten, med fast jobb, pensjon, pen drakt og høye hæler. I stedet fikk hun en datter med flagrende gevanter, overvektig, og uten fast jobb. Som lignet mer på sin artistiske far.

For oss som vokste opp på femti tallet var drømmen om trygge rammer særdeles viktig, da mine foreldre så vidt overlevde krigen og måtte bygge seg opp fra null, i skyggen av krigens traumer og elendighet. Min mor fikk en annen datter. Jeg har vært min egen sjef nesten hele min yrkeskarriere, bortsett fra et tiår med fast ansettelse i et reklamebyrå og som høgskolelektor på åttitallet. Da var min mor happy.

Vi betaler alle en pris for våre valg. Når vi velger noe fremfor noe annet, så velger vi bort noe. Jeg valgte bort ytre trygghet i form av materielle verdier og forutsigbare rammer. Jeg har alltid fulgt drømmene mine. Det har ført meg rundt i verden og på mange eventyr. Det har vært viktigere enn behovet for trygghet og penger i banken.

Trygghet er et fundamentalt behov for oss mennesker. Jeg har aldri kjent på hva det er, fordi jeg ikke lærte det som barn. Mitt ekteskap var en form for trygghet, som holdt meg fast i noen rammer. Når det røyk, så svevde jeg rundt som en satellitt i universet i mange år. Å være grenseløs er fantastisk på mange måter. Det er ingen ting som er umulig, du søker etter løsninger hele tiden på ting som andre ville ha gitt opp for lengst. Det utvikler kreativiteten din. Men det kan gjøre deg syk, for du kan strekke deg lenger enn du har helse til.

Slik er det også med meg. Jeg brenner mitt lys sterkt. Og det er selve drivstoffet mitt. Det gjør alle som har et brennende engasjement. De vet at det er det som er selv drivkraften: de pusher seg selv på sine drømmer, ut av komfortsonen, av hva vi tåler, tør og kan. Det er slik innovasjoner skjer. Du holder på med noe i det uendelige, du gir deg ikke, du er sta som faen, og finner glede i å piske deg selv, skritt for skritt mot noe der borte i horisonten.

Slik er det med mitt arbeid for fattige kvinner i Uganda. Jeg har holdt på i mange år, med minimalt med penger. Om jeg kunne betale husleie, mat eller forsikringer er et under, for alle penger har gått til å utvikle prosjektet. Men jeg kaller det en investering. For hvem tror at noe kommer gratis til deg uten at du gjør en innsats? Ikke jeg. Jeg tror at nettopp det at du våger å stå i smerten og uvissheten om dagen i dag, men med den indre drømmen din levende i deg, nettopp bidrar til at du lykkes.

Som kvinne er jeg sosialisert til å ta ansvar for andre. Jeg har ikke lært å ta ansvar for mitt eget liv fullt og helt. Har ikke helt forstått hva det betyr, inntil nå. At du ikke kan skylde på andre, på vanskelig barndom, mislykkede ekteskap, dårlig helse, lite penger eller dårlige rådgivere.

Vi lever i en ytrestyrt kultur, der andres fortellinger blir et speil for vår egen suksess. Det er så deprimerende. Særlig fordi medias fortellinger er brolagt med penger, ytre skjønnhet, evig ungdom og materiell velstand.

Derfor trener jeg på å skryte av meg selv, være stolt av meg selv. I did it! Jeg har klart å komme gjennom mitt eget glasstak, nådd inn til meg selv, til den lille jenta som står og hopper opp og ned i rød badedrakt og sier, Jeg klarte det!

Jeg har holdt ut et liv med minimalt med penger, folk som tar meg ned, alle avslagene på søknader som er sendt i årenes løp, alle de tomme løftene uten handling, det krevende arbeide med å jobbe med en annen kultur, usynliggjøringen, og en haug med andre ting som du kjenner er vanskelig.

For du må kjenne på det. Kjenne på at dette er livet som går opp og ned. Som har både lys og mørke i seg. Budskapet er at det handler om å gå veien. Den som våger det, utvikler den indre kraften og lykkes. Samme hvor lang tid det tar.

På denne veien må du lære å gi deg selv bekreftelse. Det er en del av empowerment strategien. Å bli glad i deg selv, ta vare på helsen sin, bli klar over når andre projiserer sine negative saker på deg, holde deg unna folk som prøver å ta deg ned. Finne de menneskene som deler din visjon, som er villig til å gå i partnerskap med deg. Å bli sin beste venn er det aller, aller viktigste.
Jeg har betalt min pris. Men det er verdt det hele. Jeg har fått mer igjen enn jeg har tapt.

Jeg føler at det jeg gjør er meningsfullt, gjør livet mitt rikere og større. At jeg er meg selv, slik jeg er ment å være. At jeg elsker min skjebne, og ikke ønsker noe annerledes. I did it my way. Du må følge din.

Small is Great - nettverksprogram for bekjempelse av fattigdom

Nettverk
Women Can Do It Grassroot Leaders Forum ( WCDIGLF ) er et nettverksprogram knyttet til fattigdomsbekjempelse i Uganda, kalt Small is Great. Det er nettverk mellom Norge og Uganda med fokus på kvinner og entreprenørskap, initiert av bedriften Mother Courage v Bitten Schei i samarbeid med Joanita Sitenda, fra Kyadondo East Rural Development Associaton ( KERWDA ), Uganda. Mother Courage har en visjon om å skape endring for kvinner i utviklingsland gjennom aktivt nettverksbygging og partnerskap mellom norske aktører og kvinneorganisasjoner i Uganda på grasrotnivå. Nettverk bygger og utvikler sosial kapital. Den beste måten ressursene kan utnyttes bedre på og med synergier er gjennom nettverk. For seks år siden etablerte Mother Courage et partnerskap med KERWDA som har 450 kvinner i 9 distrikter i Uganda. Gjennom dette partnerskapet er nettverket vokst ut av som nå er spredd over hele Uganda.

Målet
er å bekjempe fattigdom ved å satse på små skala virksomheter. Det er til nå gjennomført tre samlinger á fire dager med 24 kvinneorganisasjoner fra hele Uganda. To fra hver organisasjon har fått opplæring i produkt -og markedsforståelse, bærekraftige bedrifter, utforming av enkle forretningsplaner, mikrobank, spare- og låneordninger, Empowerment, merkevarebygging, design, nettverksbygging etc. For øyeblikket er 4500 kvinner i Uganda fra 14 distrikter med i programmet. Alle ledere som deltar årlig på en felles samling, forplikter til å dele kunnskapen sin med sin kvinnegruppe, og gi tilbakemelding for å være med videre. Det arbeides nå med å få lederne til å ta i bruk facebook.

Forankring Uganda
Small is Great er forankret på alle nivåer i Uganda for å nyttiggjøre ressursallokering bedre og skape synergier. Ambassadør for programmet er Prinsesse Pauline M. Klyimba, privat sekretær for presidenten i Uganda, og leder for Womens Affairs. Hun vil bidra til at programmet blir synlig og integrert i alle distrikter i Uganda ( 114 distrikter ), og bringe inn strategiske personer på regionalt nivå, samt økonomiske ressurser. Patron for programmet er Prinsesse Kabakumba Labwoni Masiko, ” Minister In – charge of the Presidency”. Det er også etablert en arbeidsgruppe som består av ledere fra ulike kvinneorganisasjoner som kommer fra hele landet. Joanita Sitenda fra KERWDA er koordinator. Felles forståelse er at det anvendes en “bottom – up “ strategi i arbeidet, hvor veien bygges skritt for skritt, og at de selv må bidra i ressursbyggingen, både økonomisk og praktisk.

Status kvinner i Uganda
Flertallet av befolkningen i Uganda er kvinner på landsbygda. Disse utgjør det største potensialet for økonomisk vekst. Men de er utsatt for kulturell undertrykking som hindrer dem å delta i en utvikling. De er eiendoms- og arveløse, har ingen tilgang til høyere utdanning, og til å delta i de politiske beslutningsprosessene. Fødes du som jente, er du ingenting verdt. Kvinnene blir behandlet som kveg av sine menn. De blir giftet bort i ung alder, og får mellom fem – ni barn. Mannen har ofte to koner. Kvinnene er ofte analfabeter, fordi de ikke har muligheter til skolegang. Dette er spesielt ille fordi mennene deres faller bort. Enten fordi de dør av Aids, eller reiser vekk. Derfor blir kvinnene stående igjen alene med ansvaret for barn og husholdning.

Entreprenørskap
Fattigdomsbekjempelse er avhengig av et lokalt næringsliv som skaper verdier, og mikrobedriftene er nøkkelen for mange, særlig kvinner til å ta hånd om familien. Entreprenørskap er kilde til økonomisk selvstendighet og frihet. Gründerskap aktiviserer, skaper selvstendighet og bidrar til verdighet og overlevelse. ”Selfemployment” er den mest kraftfulle strategien til å redusere fattigdommen.
Kvinnene organiserer seg, og arbeider med ulike problemstillinger på grasrot nivå. De arbeider for å bekjempe fattigdom, HIV, vold, og bedring av kvinners og foreldreløse barns vilkår. Aktivitetene er husflidsproduksjon, grisehold, kudrift , hønsehold, dyrking av grønnsaker og frukt, produksjon av murstein, vaselin, biogass, etc. Felles er kampen for å bedre levevilkårene for familiene. Ved hjelp av nettverksgrupper og små lån, der kvinnene hjelper hverandre ut av fattigdommen til oppstart av egen virksomhet , får de en mulighet til å brødfø seg selv og sin familie, og leve et verdig liv. Å se på seg selv som entreprenør er uvant, men helt nødvendig for at kvinnene skal oppmuntres til å ta ansvar for eget liv

Nettverk og partnerskap som strategi i Norge
Mother Courage er en nettverksorganisasjon som gjennom sitt arbeid som sosial entreprenør mobiliserer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner mot felles mål ved å inkludere mennesker i en visjon som den enkelte føler eierskap til. Sosiale medier er et viktig verktøy, der det fortelles små historier og legges ut bilder fra kvinners liv i Uganda. Det rekrutteres norske partnere til den enkelte kvinneorganisasjon som bidrar med kuer, griser, høner, symaskiner, skoleplasser, etc utfra den enkeltes gruppes behov, og hva den enkelte partner er villig til å investere av ressurser. Partnerne deltar i nettverket via epost og facebook. Mange norske partnere har vært i Uganda og møtt sin kvinnegruppe. Gjennom nettverkskommunikasjonen flyter ideer, løsninger og visjoner ut til resten av samfunnet. Slik bygges den sosiale kapitalen. Gjennom nettverket kan man lære av hverandre, informere, bli inspirert og utvikle en felles kraft.

Tid for internasjonal solidaritet
- Den største sosiale uretten i vår tid er rettet mot kvinner i utviklingsland. I følge anslag fra ulike FN organisasjoner utfører kvinner to tredjedeler av alt arbeidet, får en tiendedel av inntektene og eier en hundredel av all eiendom. Det er ikke lett for kvinner i autoritære og patriarkalske samfunn å selv føre kampen for sine rettigheter. Internasjonale avtaler som skulle sikre dem politisk innflytelse er en illusjon. I et stort flertall av land er kvinner ikke i nærheten av å ha reell innflytelse hverken lokalt eller nasjonalt. Derfor må våre fag- og kvinne organisasjoner hjelpe dem, sier Jan Egeland.

Walking in Partnerships verdier
Vårt partnerskap med Ugandiske kvinner handler ikke om å hjelpe eller redde de. Men om å slippe løs kraften i kvinnene til å ta ansvar for sin egen fremtid, og gå i partnerskap med de som forplikter seg til denne reisen for seg selv. Essensen av Mother Courage sitt fattigdomsprosjekt er erkjennelsen av hvem de som bor i forhold med fattigdom, sykdom og vold virkelig er. De er ikke hjelpeløse ofre som venter på å bli frelst av oss. De er kreative, hardt arbeidende, intelligente og powerfulle kvinner som, når gitt en sjanse, kan bli frigjort fra den dype urettferdigheten som holder dem tilbake. Når mennesker arbeider i et miljø av kjærlighet, respekt, verdighet, solidaritet og tålmodighet, med Empowerment, skjer det noe. Du kan føle forskjellen i løpet av de seks årene som er gått. Det er en positiv energi, en følelse av hensikt og en reell tro på at mennesker kan forbedre sine liv. Tillit et grunnleggende prinsipp, for uten tillit kan ikke et nettverk bygges.

Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge.
Vårt arbeid bygger på erkjennelsen om at ressursene ikke kan eies av noen få, men er nødt til å komme fra det store mangfoldet. Mother Courage driver “crowd funding” for å skaffe penger til konkrete investeringer. Via facebook, Internett, eventer, veldedighets middager, kunstutstillinger, loppemarked, lotterier, seminarer og foredrag mobiliserer og rekrutteres bidragsytere som vil kjøpe kuer, griser, symaskiner, smykker, etc. Det er i løpet av 6 år blitt investert 63 kuer i programmet, 1000 griser, ukjent antall høner, geiter, symaskiner, land, mursteins produksjon, strikkemaskiner, designopplæring, entreprenørskapsopplæring, utvikling av nye produkter, ledertrening, skolepenger, mikrobank, grisehus, ku fjøs, etc. Og det hele startet med ei ku i 2005 som ble kalt “Miss Norway “. Ei ku gir melk som kan selges på markedet, gir næring til barna og skolepenger.
Alle midler øremerkes til de konkrete produktene. Og bidragsyterne får bilder og små historier som takk for sin investering.

Eksempler på innovasjoner
1 Mother Courage Training Sewing Centre for Young Girls
Mother Courage har etablert en sømskole for Drop outs. Fattigdom og uvitenhet er tett sammenvevd. Og rammer kvinner og unge jenter hardest. Vi oppfordrer til jobcreation i vårt partnerskap i Uganda, og har derfor sammen med partner Joan Sitenda etablert en yrkesskole i søm for jenter som ikke har tilgang til utdanning, slik at de får en mulighet til å brødfø seg selv. Å lære seg å sy kan være en vei ut av elendigheten. Det finnes et marked for å sy skoleuniformer.

Mother Courage sitt nettverk har skaffet penger slik at de første deltakerne kan gå 3 dager i uka på skolen og lære seg et håndverk. Lokaler, lærer, symaskiner, samt annet utstyr er på plass. Noen av jentene er HIV – positive, andre har barn uten å være gift. De fleste bor hos sin bestemor, da foreldrene er døde av Aids. Søm utdanning gir håp og verdighet. Jentene går igjennom et treningsløp, der de syr sengetepper, vesker, grillvotter og forklær av lapper. Dette vil vi selge i Norge for å investere videre i skolen. Foreløpig går det 10 jenter under 20 år og 7 voksne kvinner og menn. Målet vårt er at 40 jenter og noen gutter skal få en mulighet hvert år.

2 Griseklynger
Mother Courage og hennes nettverk startet allerede i 2006 med å gi griser til fattige kvinner i KERWDA prosjektet. Nå begynner grise prosjektet å bli selvgående og bærekraftig, til tross for at grisefor er veldig dyrt. Er du sulten, er det lett for at du spiser eller selger grisen din før den har produsert grisunger. I dag er det ansatt to i griseproduksjonen på Saetre Land som KERWDA eier. De bor på Saetre Land, der det er bygget portnerbolig og pit -latrine i tillegg til grisehuset.
Kjøttet blir solgt, og overskuddet pløyes tilbake. Ca. 1000 griser er fostret opp i løpet av det siste året.
En gris kan produsere to kull i året. For eksempel har 8 kvinnegrupper mottatt til sammen 131 griser fra vårt prosjekt, gitt av Mother Courage sitt nettverk det siste året. Disse har til sammen produsert 886 griser. Det er i snitt 6 griser pr purke. Kvinnene har solgt griser og betalt skolepenger for barna.

Det dyrkes mais og egge planter på Saetre Land til grisefor. Griser eter mye, og kjøper du grisefor blir det for dyrt. Grisene leveres videre når de er 3 mndr gamle fra Saetre Land. Hver kvinne som får en gris, må gi en gris tilbake til en Grisebank når den er 3 mndr gammel.. Grisehuset ligger fint til med plass til 50 – 60 griser. Det står noen utfordringer på vent. Damene trenger en pick up lastebil for å frakte grisefor og griser.

Utenfor boksen
Mother Courage har til nå investert tid og egne penger i programmet. Litt penger er gitt fra Kvinner Kan Programmet til Arbeiderpartiet i etableringen av Small is Great. For å bedre rammebetingelsene for sosialt entreprenørskap i Norge har Bitten Schei fra 2008 bygget opp “Nettverk for sosialt entreprenørskap”, som har arrangert en rekke konferanser på stortinget og høgskolen, gitt ut boka “ Vilje til endring – sosialt entreprenørskap på norsk”, etablert “SE: Piloten – en kursrekke og en møteplass i sosial forretningsdrift”, og nå initiativtaker til “Handlingsplan for sosialt entreprenørskap og innovasjon.” Målet er å sette sosialt entreprenørskap på dagsorden i Norge for å bedre rammebetingelsene for alle sosiale entreprenører.

Next step
Mother Courage bygger nå ut Small is Great ved å reise til Gulu i nord. Vi ønsker å invitere deltakere inn i vårt nettverk, og vil tilby dem entreprenørskapsopplæring i fem distrikter. Vårt samarbeidsteam i Uganda har kartlagt behovene og legger til rette for et samarbeid. Fra norsk side må det rekrutteres flere partnere som vil bidra med konkrete investeringer. Og det må utvikles en teknologi som gjør det mulig for alle å delta på en felles kommunikasjonsplattform.

Bitten Schei
www.mothercourage.no

En stemme fra dypet av Ugandas sjel

SSESE WIDOWS AND ORPHAN EMPOWERMENT ASSOCIATION.


This Association is made up of different individual groups from different parts of Buikwe District (Ug). These individual groups are far away from each other in terms of distance and this makes it difficult to coordinate.
Moving from one point to another is the most big challenge I have found as ’a coordinator’ with so little to facilitate transport costs as acquired necessities. Am so happy to see that I keep on going with all these challenges, sometime I lose hope for tomorrow but something keeps on pushing me to the next day from time to time.
When I was almost helpless in 2007, I met Joanita Sitenda, and she encouraged me to continue with my ideas because it was for a good cause. In 2009, I was introduced to Miss Bitten Schei, Mette K. Ofstad and TorunnAnderssen who gave me good personal lectures about what I had stated and what they were intending to do to the poor Rural women in Uganda.
Now I am more stronger than I was before, the women I coordinate with have also more interest in working together as a way to improve on their economic status and welfare as well as their standards of living. We have still the same challenges as before, but what is more important now is the courage and the training skills we get from Norway.
This has raised the hope we had lost and rural have slowly gained momentum and some of them are now re-grouping. They enjoy what we do and learn what we teach them. In general they are so impressed with the skills and the techniques they get from ‘’Women Can Do It Grassroot leaders Forum (WCDIGLF)’’ programmes.
Thanks be to God and to the Norwegian people at large.


Re: CONDOLENCE FROM SSESE WIDOW AND ORPHAN EMPOWERMENT (SWOEA)
We here by expressing our condolences and concerned to the families, relatives friends and the entire Norwegian population for the loss of lives in that twin terror attack in also Norway that took place on Friday 2nd July 2011. Such action are inhuman and barbarous which should be condemned everywhere. We in deep souls for our friends in Norway.
May their souls lest in peace.

Coordinator
Ssebigono Godfrey SWOEA UGANDA
Email: ssebigonogodfrey@yahoo.com.

Rose

Du som sier at kjærligheten
e ei elv som drukner alt
Du som sir den e en hunger
Et åpent sår med salt
Du som sier at kjærligheten
e en kniv som lar dæ blø
Du tar feil.
For kjærligheten e en blomst
som har vært frø.


Du som bær ditt frosne hjerte
som nå glemt og annenrangs
du kan ende som den drømmen
du aldri gav en tjangs
Den som aldri gir seg over
ho kan aldri heller få
Er du altfor redd for døden
blir du redd for livet og.


Når ei natt e for aleina
og en vei er altfor lang
og du tror at kjærligheten
går til status og til rang
skal du huske at om vinteren
under streng og bitter sne
da, med kjærlighet fra sola
blir den røde rosa te.


Fra " Månestein " CD
Oversettelse av Kari Bremnes
Org. Tittel: The rose: Amanda Mc. Broom

Å gjøre det umulige mulig

På vei til Uganda
I morgen tidlig går turen til Uganda. Solidaritetslotteriet på Facebook; http://www.facebook.com/event.php?eid=180395478674913 gjør det mulig for oss å gjennomføre denne turen. Vi møter 22 kvinneorganisasjoner med 2 - 3 ledere fra hver gruppe fra grasrota + politiske ledere til en 4 dagers workshop i entreprenørskap og fokus på HIV/Aids og hjemmebasert vold. Uten Solidaritetslotteriet hadde ikke dette vært mulig.
Ellen Krageberg, Hilde Magnusson og jeg drar fra Norge.
Jeg er takknemlig og glad for all støtte. Hjertet mitt er fylt av dette magiske.

Crowdfunding = kreativitet
Strategien Mother Courage har valgt heter Crowdfunding, som vil bli mer og mer brukt fremover. Og det er utrolig hvilken kreativitet som kommer for dagen fra folk.

Det er mange måter folk har bidratt for å skaffe pengene. Arrangering av lunsj og middag, salg av brukte leker og ting på loppis. Bursdag, lotteri og gaver til venner. Og skoleplasser er valgt istedet for blomster.

Bak hver skoleplass ligger det så mye mer enn pengene; en godhet og et ønske om å bedre livskvaliteten til kvinner som ikke har de samme mulighetene som vi har.

Sosialt entreprenørskap og bistand
I et større perspektiv rokker det ved den tradisjonelle bistanden. Mother Courage tror at alle pengene som pøses inn i korrupte systemer, og til mange store organisasjoner som bruker mer på seg selv enn på de som det gjelder, vil etterhvert tørke inn.

Individualiseringen av bistand gjennom sosiale entreprenører som arbeider direkte med grasrota vil vokse seg frem, fordi folk ikke lenger finner seg i at våre skattepenger brukes så feil som det gjøres i dag.
Det bidrar jo bare til nå opprettholde systemet og urettferdigheten.
En sosial entreprenør er indrestyrt, følger sine drømmer helt til de blir realisert. Det skiller de fra tradisjonelle organisasjoner.

Empowerment og endring skjer fra menneske til menneske, og det er ikke pengene som er det viktigste, men at noen tror på deg, ser deg og heier på deg, og sier: Yes you can! Det er en Bottom up strategi som er helt nødvendig for å skape endring, der du må være konkret og langsiktig, og hele tiden ta utgangspunkt i behovet til den enkelte.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe
Hvis du tror at ditt bidrag er så lite, tar du feil. Det gjør en enorm forskjell, mer enn vi aner. Gjennom dette bidraget oppmuntrer vi kvinnene til handling. Vi lager en møteplass der de blir inspirert, må jobbe og lære av hverandre, få frem sine egne ressurser for siden å bringe treningen videre til sine grupper når de kommer hjem. Derfor når vi veldig mange.

Her er programmet; http://www.mothercourage.no/english/1309004295

Du har allerede vunnet ved å bidra. Som ekstrapremie deltar du i trekningen av det flotte bildet av bonden Margaret med vår første ku Miss Norway, den 1. august.

IT`S GREAT!
Mvh
Bitten
Mother Courage

En kuvendig

Kan en ku forandre verden?
For en familie i Uganda kan den bety alt.
Ernæringsrik føde og melk som kan selges og bli til inntekter som kan brukes til å betale skolepenger.
Dette ante jeg ikke da jeg dro til landsbygda i Uganda første gang i 2005, at et melkeproduserende, drøvtyggende vesen fra min egen barndom skulle forandre mitt liv også.
Vi var fire damer som spleiset på kua som vi kalte Miss Norway. For en ku ville kvinnene ha. Det var 450 kvinner vi møtte.
Og en ku ble til 3, 4 og 5, ja nå er tallet over 60, og kuene har blitt bestemødre og fått mange kalver. Og mange mødre, enker og bestemødre har fått kuer som de nyter godt av til sine barn og barnebarn.

Griselekkert
Så kom grisene gryntende inn i historien, for det ønsket kvinnene seg. Og en gris ble til 10, 20 og 500 griser. Og vi bygget grisehus, laget griseklynge, og solgte griser på markedet, for grisebusiness er god business.
Etter hvert ble det mikrobank, butikk, land, opplæring, skolepenger til unge jenter, sømskole, spare og låneordninger, symaskiner, strikkemaskiner, høner og geiter etc.

Penger
har fløyet ned gjennom Internett og til en partner som forvalter alt på den beste måten. De er kommet fra vanlige folk som synes det gir mening å gi Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge. For de ser at det virker, og at pengene ikke forsvinner i et sluk på veien. Og de blir berørt av historiene som fortelles når kuene kommer uventet til gards til en fattig familie.

Flere kvinner blir med
Så begynte flere kvinner i Norge å ville gjøre det samme. Og vi fant frem til mange kvinnegrupper i Uganda som trengte hjelp i landsbyene. Og det ble etterhvert mange norske partnere og 2.5000 kvinner i Uganda vi ville nå. Og nå begynte folk å se at en ku kan gjøre noe mer en å bare være en ku.

Fra ku til president
Nå vil presidenten i Uganda møte oss for å se nærmere på måten vi jobber nedenfra med grasrot kvinner på landsbygda.
Hvem skulle ha trodd det bare på grunn av en ku..

Utgått på dato

Holy Cow
I går kjøpte Ailo Gaup en ku til Mother Courage sitt fattigdomsprosjekt i Uganda. ‎Ailo Gaup har fløyet en ku ned til en fattig kvinne og hennes familie i Uganda. Hun skal hete Miss Mimi. Min partner Joan Sitenda vil nå gå med sendebud til en kvinne på landsbygda og fortelle henne om den flotte gaven fra en venn i Norge. Stor glede. Supert!

Facebookgivere
Det er mange på Facebook og i mitt nettverk som bidrar til prosjektet som jeg kaller " Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge". I løpet av de snart 6 årene jeg har jobbet med dette, har det blitt over 60 kuer, som har fått mange kalver. Ja, Miss Odda er sågar blitt bestemor. Hundrevis av griser er gitt, høner likeså. Noen geiter er gitt til muslimske kvinner. Og grisehus er bygget, land er kjøpt. Sømskole og mikrokredittbank er etablert. Opplæring er gitt. Spare- og lånegrupper er etablert. Acholismykker er solgt. Skolepenger til unge jenter, og mye mer. Slik har prosjektet vokst, sten for sten. Og pengene er øremerket og går direkte, uten administrasjonskostnader til fattige kvinnene og deres familier.

Fra grasrot til grasrot
Ailo Gaup skriver på sin Facebookside: "Du har kanskje oppdaget det du og, og har du ikke oppdaget det, gjør du det snart. Det er vi på grasrota som må støtte de andre på grasrota. Det er hjelpen som virkelig hjelper. Sånn er det bare. Direkte fra en person til en annen. Som Bitten gjør det. Norges statsstøtte til andre land er greit nok. Er redd for at millioner av de kronene ikke hjelper enkeltindivider, men støtter korrupte ledere og blir bare borte."
Denne erkjennelsen er ganske skjellsettende for oss som er i nærkontakt med bistandssystemet.

Kutter budsjettstøtte til Uganda
Norge og ti andre givere reduserer nå støtten til ugandiske myndigheter. Uganda gjør for lite for å redusere korrupsjon, er meldingen fra giverne. Gruppen av givere er: Verdensbanken, Europakommisjonen, Belgia, Danmark, Irland, Norge, Nederland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike. Mens giverne opprinnelig hadde planlagt å gi budsjettstøtte på 360 millioner dollar, barberes nå støtten med minst ti prosent. Noe av dette vil bli gitt som betinget støtte dersom ugandiske myndigheter gjennomfører reformer som giverne krever. Budsjettstøtten fra Norge reduseres med tre millioner kroner, fra 65 til 62 millioner i år. "Beløpet er ikke så veldig stort, det er heller ikke hensikten. Viktigst for oss har det vært at givermiljøet har klart å samle seg om en utvetydig melding til myndighetene, og at vi nå reagerer i tråd med denne – handling har fulgt ord, sier Vegard Pedersen, landøkonom ved den norske ambassaden i Kampala.

Forskjellen mellom fly og gris
Ugandas president Yoweri Museveni kjøpte i 2007 ett av verdens mest eksklusive fly i privatjetklassen, til 335 millioner kroner. Norges ambassadør i Uganda svarte til Aftenposten at det i Afrika generelt kan være vanskelig å finne gunstige flyforbindelser med kommersielle selskap mellom de enkelte land. Dette svaret får Mother Courage fra ambassaden i Kampala når vi for tredje gang søker en liten økonomisk støtte til å holde griser for å klare å bli økonomisk selvstendig og kunne kjøpe seg eget land, på vegne av kvinneprosjektet KERWDA: ”Vi har dessverre ikke budsjettlinjer som er beregnet på denne typen prosjekter. Lykke til med prosjektet og hold oss oppdatert fremover også!” Her vil det altså være snakk om budsjettlinjer som passer til flykjøp, men ikke til kjøp av griser i et land der utvikling av jordbruket er livsviktig for å brødfø folk og skape ny økonomisk vekst. For å unngå sult og nød. Det er ikke oljen som redder Afrika, men kuer, griser og høner. Det er absurd at Den norske regjering har mer fokus på olje enn jordbruk i sin politiske bistandsstrategi for Uganda. Siste nytt er at Museveni skal kjøpe jagerfly for USD 670M. Det er vel det Uganda har minst behov for.


Fra menneske til menneske
Endring skjer på individ nivå, fra menneske til menneske. Derfor må politikere ned fra pidestallen og til grasrota for å kjenne på behovene og for å ta de riktige avgjørelsene. Enten det gjelder fattigdom i Norge eller ellers i verden, så må det et genuint engasjement til, og slett ikke kun en kort visitt.

Utgått på dato
Vi har trosset konstant mangel på penger, svinepest, kuer som er døde av sykdom og tørke, aggressive og voldelige ektemenn, kulturkollisjon, stort sett det som skjer i et utviklingsarbeid mellom to kulturer. Vi var i Den norske ambassaden for fjerde gang med våre grasrotkvinner. Jeg blir flau på vegne av norsk bistand, hvor liten interesse byråkratiets representanter viser for vårt partnerskap. De så på klokken, og henviser oss bare videre. Da jeg gikk ut av det flotte ambassadebygget og med limousinene utenfor tenkte jeg at vi trenger verken aksept eller økonomisk støtte fra et system som er utgått på dato.

Utmattelse
De fleste innovasjoner tar mellom 3- 5 år for å bli bærekraftige.
Å søke offentlig støtte er en utmattelses- og kanossagang som ofte føles nedverdigende for mennesker med initiativ og entreprenør ånd. Du føler at du kommer i en myr, der du synker stadig dypere ned. I starten tror du at prosjektet ditt ikke er godt nok, du har ikke uttrykt deg klart nok, du må kunne vise til større resultater etc. Etter hvert går det opp for deg at når du tenker utenfor boksen, er det veldig vanskelig å få til en dialog. Og at systemene ikke er til for innovasjoner, men for seg selv. Så jeg har sluttet å søke det offentlige om støtte. Får grønt utslett på kroppen når jeg tenker på det. Så klart gir kroppen min beskjed. Det tar bort fokuset fra det som du egentlig skal gjøre, å få til resultater.

Gladmelding
Men her om dagen kom der en liten gladmelding. Jeg fikk kr. 5.000 fra fylkeskommunen, og det uten å ha søkt! De synes prosjektet mitt er så flott. Da jeg spurte om å få utbetalt pengene, fikk jeg beskjed om at jeg måtte levere regnskap og rapport, samt at de ønsket logoen sin i presentasjonen av prosjektet. Enten du får millionstøtte eller en liten slant, er prinsippet det samme.

Have less, Giving More
De som har lite gir mest. Personer i lavere sosioøkonomiske klasser har en tendens til å opptre på en mer prososial måte på grunn av en større satsing på egalitære verdier og økt følelse av medfølelse for andre. Enkelt sagt, livet stressfaktorer og utfordringene for de som sliter økonomisk, ofte ansporer til større sosialt samarbeid. Så jeg er glad for Facebook og alle mine venner som støtter meg, og tror at systemene faller, fordi de ikke kjenner behovene grasrota har. Og at det er du og jeg som forandrer verden. Takk for kua Ailo! Du får et bilde av kua og en historie fra familien den bor hos. Tusen takk alle sammen.

Rapport: Having Less, Giving More; http://www.rotman.utoronto.ca/facbios/file/Piff%20Kraus%20C%C3%B4t%C3%A9%20Cheng%20Keltner%20JPSP%20in%20press.pdf